En kropp som ikke samarbeider...

her er det en liten gutt som er sliten etter å ha gått mye, og jeg kjenner meg vel i grunn like sliten om dagen.. Det skal ikke så mye til for å si det sånn.

Magen vokser, lillegullet sparker og beveger seg og vokser seg større og sterkere og tyngere.. og jeg merker det. Jeg har blitt tyngere. I løpet av en dag er beina ganske tunge og daffe, vannet samler seg og bekkenet skriker i smerte. Som da jeg gikk med Aron har også bekkenet begynt å si ifra nå. Og det blir ikke bedre av å stå oppreist en hel arbeidsdag, løfte litt tunge ting og lempe demobord og utstyr inn og ut av bilen. I dag har jeg jobba litt og jeg er helt utslitt. hele kroppen verker og roper etter å ligge på sofaen. Fillern altså. Trodde virkelig ikke det skulle bli så ille denne gangen siden bekkenet har vært ganske samarbeidsvillig til nå. Men nå sier det stopp altså. Symfysebeinet er kjenpevondt og det er ømt inni skinkene, korsryggen og hoftepartiet. Herlig.. vel ikke akkurat. Og jeg har glemt alt det jeg lærte hos fysioterapauten sist... 

-Ikke henge på ett bein, 

-bruke sekk og ikke veske

-gå ett og ett trinn i trappa (som ett barn)

-gå med små skritt

-reise meg opp med samla bein og med støtte fra armer, samme når en skal inn og ut av en bil. -Den tenk at du ikke har på undertøy og ikke skal vise hele utstyret fordi du har på skjørt entreen:)eller skal jeg si den måten kjendiser glemmer å gå inn og ut av en bil på:)

-ligge på siden med ei pute mellom beina. 

Enda var det masse mer men gjør jeg det?... trallalllaa... jeg begynner i allefall nå. skjerpings... men det å stå en hel dag, løfte og bære kommer jeg ikke utenom på jobb. jeg lukter legetime... isj.. bra det venter en ukes ferie til varmere strøk om ett par uker på oss. Skal bli deilig å slappe av. Inntil videre, følge råd og slappe av når jeg kan og holde ut.. noen sier at uke 20-30 er den beste perioden, vel det kan virkelig diskuteres... 

Halvveis...

Jaggu var jeg ikke halvveis. 20 uker i dag... Var på ultralyd på fredag og der stod alt bare bra til med den lille. ble satt en dag fram så ny termin 13.januar... altså fredag den 13. håper det betyr lykke i såfall.

Fikk sett ti fingre, ti tær, 2 armer og 2 bein, hjertekammer, hjernehalvdelene, munnen, nesa og alt var inntakt. og mest sannsynlig er det enda en liten prins i magen. Så Aron skal få en lillebror. 

Hadde jo ønska meg ei jente jeg da så ble litt småskuffa til å begynne med men det viktigste er at babyen er velskapt og frisk. Blir koselig med en liten guttebass til. Frk. Ubeleilig og gutta:) Herlig.

Ville ikke vise seg fram sånn ellers da, lå å kosa ansiktet inntil morkaka så det ble minimalt med bra bilder. Vi fikk med oss disse to som viser hele babyen der vi tydelig ser ryggraden og ett bilde til av hånda til lillegutten. 

Formen er grei men nå har jo det fordømte bekkenet begynt å si ifra da.. Gjør litt vondt når jeg går eller har styra og holdt på med noe. så får se hvordan det blir framover.. 

Har hatt ei uke ferie nå og deler av den uka tilbrakte vi i Kristiansand dyrepark. Vi kosa oss masse både store og små. kikke på dyr, (løver er tøffe altså) tog, var i Kaptein Sabeltanns verden, kardemommeby, så båter, skip og bada i badeland. 

I tillegg har den lille gutten min blitt stor og begynt full plass i barnehage. Var på 2 års kontroll her om dagen. han er jo 2 år og 4 mnd nå men målene var 95 cm og 17,4 kg. så stor gutt som skal bli storebror ja. 

18 uker. I feel fat

Jeg vet at når jeg ser andre som har mage og er i lykkelige omstendigheter så syns jeg det ser så flott ut. Og alle andre kler å gå gravid, bare ikke jeg... Flere som føler det sånn? Jeg føler meg i grunn bare småfeit.. Når jeg i dag tok på meg kokkejakka (altså jobbuniformen ) med forkle over og følte jeg meg med ett som en kvinnelig utgave av Hellstrøm. Og jeg tror og vet det ikke så bra ut. Snart sprenger den kokkejakka også og jeg må ha tre nr større jakke. For å si det sånn jeg er ikk ehalvveis en gang så verre skal det blir. Og denne gangen vet jeg at jeg kommer til å bli mye større enn da jeg gikk med guttungen. Jeg er der snart allerede... ja ja.. Nei, jeg får bare la være å tenke sånn og nyte det. Er i full gang med uke 18 nå og om 5 dager er det ultralyd. Hva lurer seg inni magen og får vi vite hva det er? 

barnehageplass og kropp som eser ut

Endelig gladnyhet her i gården. Bare etter ett år med søking og venting har Aron fått full barnehageplass. I den barnehagen har allerede går i så da slipper vi tilvenning osv. Fortsatt litt langt unna den barnehagen men er bare glad for at han har full plass nå. Han har begynt å leke så fint i barnehagen  og trives så godt der. 

Ellers så vokser det hos meg... i alle kanter for å si det sånn. Var en viss person som lirte utav seg at jeg hadde est ut her om dagen. Men ser det selv også. Det er ikke bare magen nei.. det er puppa, rompa, ansikter, låra, i grunn hele meg vokser i bredden om dagen. Hurra.. Jeg som trodde jeg skulle slippe unna med at bare magen vokste og at man ikke kunne se at jeg var gravid om man så med bakfra... men nei da. Her skal det vokse gitt. Ja ja, får bare være glad for at alt er som det skal tydeligvis. Det vokser jo.. til nå opp 5 kg... på 18 uker. bare 22 uker igjen så får trøste meg med at jeg skal nok opp enda flere kilo... Det er rart det der med at ting man tenker før man blir gravid og hvordan det skal bli sjelden stemmer med hvordan man faktisk føler det nr man står midt oppi det. Jeg trodde det skulle gå greit å gå opp i vekt og få mage men til nå så har jeg ikke akkurat følt meg gravid men småfeit. Kiloene klarer ikke bestemme seg for hvor de skal legge seg og er bare en uformelig masse... Nei, Sats neste...

Nedtelling til ultralyd og ferie er i gang for fullt. Til torsdag får vi se den lille igjen og forhåpentligvis får vi vite hva som skjuler seg der inne også.. mini me eller mini Magnus igjen.. Må jeg holde ut med biler, tog, spiderman, og gutteklær eller kan jeg pynte opp ei lita prinsesse i stedet. Vel som jeg har sagt så er det at barnet er friskt viktigst men må innrømme at gleden hadde vært dobbelt så stor om vi hadde hatt en av hver.  

her begynner det å vokse ja.

sånn plutselig bestemte magen seg for å poppe ut. Hjelpes. skal si det har skjedd mye de siste to ukene. Er snart 17 uker nå og det syns ja. Ikke sjans til å skjule magen eller holde den inne. kjenner litt herlige små bevegelser og småspark, men ikke så kraftige at de syns på magen eller at jeg klarer å kjenne de med hånda. I tillegg merker jeg at magen begynner å bli i veien, og når ting faller ned (les mat) så stopper det på magen før det treffer gulvet. 

Bare 2 uker igjen til ordinær ul og jeg er både spent og gruer meg. Håper alt er bra med den lille og håper jordmora kanskje ser kjønnet. Håper jo på en minime men er selvfølgelig glad bare ungen er frisk. 

Så blir det ei ukes etterlengta ferie. merker at det blir tyngere og tyngere om dagene, formen er bra men blir fort sliten og trøtt. kvalmen virker å være helt borte nå, men bekkenet begynner å si ifra at hei hei, ikke glem meg... så sambo får jobben å støvsuge fram til januar nå tror jeg. 

Men det er herlig at det vokser, litt trygt, litt rart og litt koselig.