Syoppdrag

Jeg har fått i oppdrag å sy sparkebukser til ei som venter tvillingjenter. Hun ville ha buksene i babycornfløyel og siden det ble så mye stoff til overs så ble det ett par matchende jakker også. Jakkene er fora siden dette blir er to desember/januarbarn:) 

Nå er de ferdige og jeg håper hun som har bestilt de blir fornøyd

De er i ca str 56

Julegaveplanlegging

jula i fjor:) 

Ja, jeg er tidlig ute med julegavene i år. Har dermed pakka inn de første julegavene i dag faktisk. Ikke fordi jeg har det så travelt og stresser med det. Men kombinasjon høygravid i desember, vann i kroppen, Stoooor mage, et bekken som krangler, mye folk, julegavestress i kombinasjon med hormoner funker dårlig. Og med fare for at guttungen kanskje kommer tidlig denne gangen også så er det greit å være i rute. Men det er ikke lett å handle julegaver nå heller. Folk vet jo ikke hva de ønsker seg eller... Greit nok har marsipanen og pepperkakene kommet i butikkene men vi er ikke helt i julemodus enda uansett. Ikke jeg heller. Det var rart å pakke inn julegavene i dag men samtidig merker jeg at jeg gleder meg til jul. Gleder meg til å finne på masse koselig for den kommende storebroren, samle familien, spise god mat, kose oss og slappe av. 

Var hos jordmor i går og hun spurte om jeg hadde tenkt å føde i uke 37 denne gangen også. 

Jeg tenkte fort og innså at det var på julaftenen. er du gærn sa jeg bare da, midt på julaftenen, nei takk, denne skal holdes inne til 1.januar i allefall. 

Men som hun påpekte; tror ikke akkurat du kan velge når den vil komme. Den kommer når den er klar. Så dermed tid for en alvorsprat med magen. Hold deg inni til januar.. Ikke det at det er noe krise om gutten absolutt vil komme før men det hadde vært litt mer lettvindt å ta det utenom romjul og nyttår i grunn. 

Tror uansett det blir ei veldig koselig jul i år. Og Aron skal skjemmes skikkelig bort. Har planer om advendtskalender og masse gaver og pepperkakebaking og mere til. 

Magekommentarer

Joda jeg vet jeg har mage, og jeg vet det syns at jeg er gravid nå. Ingen tvil om det. I dag sier til og med hun i kassa på Meny Oi, skal du ha eller? Det er fristende å si, nei jeg har svelga en hel vannmelon... Jo, det er ganske tydelig hva som skjuler seg i magen min. Men seriøst så utrolig svær kan jeg da umulig være. Og jeg har fortsatt 3 mnd igjen så jeg mumler bare noe sånt som -Jadda og større skal jeg bli, watch me and I'll show you..

Veldig koselig at alle skal kommentere magen og at den har blitt stor, men hva skjedde med så flott mage, så fin gravidmage, Så nett og fin mage du har. Neida her kommer det kommentarer oi, så svær du har blitt, Skal du ikke ha før i Januar??? Helt sikker på at det ikke er to inni der? de kan skjule seg bak hverandre på ultralyd vet du. Men er du ikke litt stor hvis du ikke har termin før i januar? osv osv.. Det stopper ikke.

 

Noen koselige kommentarer får jeg jo også heldigvis. Og jeg vet jo at alle kommentarer ikke er ment negativt, det er bare måten de blir sagt på tror jeg.

Kanskje er jeg litt mer nærtagen i tillegg. Det er ikke alltid like lett at kroppen forandrer seg, vokser og blir større og større. Jeg merker at lille prinsen tar mer og mer plass inni magen for å si det sånn. Enkelte spark og bevegelser gjør faktisk vondt. Og når jeg skal legge meg for å forsøke å sove så forsøker lille gullet å sparke seg ut gjennom madrassen. Ikke like lett å sove da. Det er koselig med spark og bevegelser og at den lille gir liv ifra seg, men jeg vil gjerne ha blæra og ribbeina mine i fred i grunn. Ja, ja, får vel vente med det til januar. da savner jeg sikkert sparkene og bevegelsene med en gang.

Hjelp, jeg skal bli mamma. Igjen!!..

Jo, selvfølgelig gleder jeg meg masse til det lille nurket skal komme. Jeg gleder meg til å holde han, lukte på han, lære han å kjenne. Men jeg har jo en nydelig gutt fra før. Kan man virkelig bli like glad i nr 2 som man er i nr 1. Har man tid til begge, Blir det mye sjalusi, blir man enda mer sliten. vil man bare kollapse til slutt eller finner man en måte å få det til å fungere på. Klarer jeg å ta vare på to unger, vil jeg glemme en unge i butikken, eller glemme å hente en unge i barnehagen. Hjelp.. Angsten var ikke langt unna nei.. Det var jo tøft å gå hjemme i 15 mnd med førstemann, så hvordan blir det da å levere en i barnehagen, være hjemme med andremann, så hente storebroren og ha tid til begge på ettermiddagen? Får man et supermamma gen etter andremann blir født eller har man i underbevisstheten den evnen allerede. Eller har jeg tatt meg vann over hodet og innser først nå at en er mer enn nok og to vil bli som ti??? 

Eller er det helt vanlig å tenke og føle sånn nå som det er alt for sent å angre og alt for sent å tenke seg om. Jeg var sikker på t jeg var klar for dette også kommer alle de rare tankene og bekymringene nå.. 

Helt ærlig så aner jeg ikke hvordan det vil bli, men andre klarer det jo så da må jo jeg kunne klare det også, eller? 

Jeg er jo allerede mamma, jeg vet hvordan det er å ha våkenetter, slite med søvnen, skifte bleier, bade, vaske, tørke gulp, bæsj, spy, tiss og bekymre meg, uroe meg, kjenne de små herlige gleder, få smil, bli satt pris på, bli ropt til, rast til, kjøre, levere, hente, mate, ja i grunn alt. Men noe jeg ikke vet er hvordan det er å gjøre alt dette for 2 stk. Gudskjelov at jeg har samboern som får hjelpe til. Man lærer kanskje etter hvert eller? Tiden vil vise.. he he

Også jeg som allerede har glemt hvor små nyfødte babyer er, at de ikke kan holde opp hodet sitt selv, at de ikke reagerer på navnet sitt eller sier ifra annet enn vel gråt. Ikke klatrer de opp på stellebordet selv heller. Så med andre ord back to scratch.... 

Sniktitt på Prins nr 2

I dag har vi vært på 3d ultralyd på Ultralydklinikken på Lysaker. En helt fantastisk opplevelse. Anbefaler det virkelig for de som kan, har råd og bor i nærheten av Oslo. Vet de har en ultralydklinikk i Tromsø også. Han er utrolig dyktig og hyggelig han som driver klinikken på Lysaker i allefall og han tok også 3d ul av Aron. her er en link til dere som ønsker  vite mer om 3d ul og kanskje bestille time der selv.  www.ultralydklinikken.no

Og for en søskenlikehet allerede a gitt. Vi så mange likhetstrekk, samtidig som denne kjekke gutten også er annerledes og har helt andre trekk. Men vi så mye av Aron i mini allerede. Blir spennende å se når han blir født. 

Mini lå med hodet ned og har rukket å bli god og rund med sine 1049 gram. Helt perfekt, alt var inntakt hjerterytme på 140 slag i minuttet, også utrolig fotogen a gitt. Han viste seg villig fram og at det er en gutt var det ingen tvil om denne gangen. 

Her er noen bilder av prinsen

under 100 dager igjen..

Nå er det under 100 dager igjen til lille knøttet skal komme. Hjelpes. Tiden går virkelig fort og fortere med nr 2 virker det som. Har jo en 2 åring som krever sitt og får dagene til å gå også. Koser oss veldig da. Den kommende storebroren skjønner nok at noe skjer men tror ikke han skjønner helt omfanget og hva det betyr at det skal komme en baby. Han skjønner vel kanskje ikke at magen min er rugekassa for babyen heller for den tar han ikke mye hensyn til gitt. Her blir jeg løpt ned, hoppa på og brukt som landingsdemper.. Får også ofte en fot eller en albue i magen fra utsiden også blir det sparka tilbake fra innsiden. Herlig. Søskenkranglinga er allerede i gang med andre ord.  Søte gutta mine

På mandag blir det en sniktitt på den lille da vi skal på 3d ul. Både gleder meg og gruer meg litt. Bekymringa for at noe skal være galt er jo alltid til stedet. Og er det fortsatt gutt... ? Vil den lille vise seg fram, hvem ligner den på, har den vokst som den skal osv. Mye bekymringer å gå gravid gitt. Men mest herlig og koselig også da.

Det herjes veldig i magen om dagen og spesielt på natta. Våkner ofte av massive spark og jeg lurer nesten på om den lille prøver å sparke seg en vei ut gjennom navlen. Tydelig at den har blitt sterkere og større. Foreløpig lagt på meg 8,3 kg. mest på magen, litt rompa og låra merker jeg. Har vel est ut litt andre steder også men det ignorerer vi for om en mnd kommer sikkert vannet for fullt også. 

Jeg ser virkelig fram til å gå høygravid i jula. veeeel... kanskje ikke. Bare de ikke tar feil av julegrisen og meg så..

Fikk tak i vugge til mini her om dagen også så nå er alt utstyret i boks, mangler bare å få vogna i hus. Den skal hentes om 2 uker. Weee. Tar oss en harrytur samtidig da. kanskje blir det litt mer vinterklær og ullklær til babyen også. 

Bekkenet er noe bedre men det glir litt ut av possisjon og jeg må knekkes på plass. I dag ble venstre del av hofta korrigert og det kjennes for å si det sånn. Skikkelig øm og verkende smerte i hele venstre skinke og fot nå. Men det positive er at det blir jo bedre.

Og jeg har jo starta å jobbe igjen. Deilig å gjøre litt i stedet for å bare gå hjemme. Men merker jeg blir sliten og trøtt. Tar på å jobbe uansett. 

Vel under 100 dager igjen til termin betyr under 100 dager til jul også. Julegaveangst.. rekker jeg alt i tide og før alt blir tyngere og slitsomt. Blir nok koselig å sitte med juleforberedelsene da. 

det vokser og vokser

og større skal den bli. 25 uker og jeg syns tiden går veldig fort.. 

Heldigvis er det meste i hus. Vugge har vi fått tak i, bilsete er kjøpt, og vogna er jo bestilt. Vi må bare hente den. Mangler vel bare litt ullklær til den lille.

Om en drøy uke får vi enda en sniktitt på krabaten. Skal på 3d ul og jeg gleder meg veldig. Det var stas å se storebroren på 3d ul så det blir nok like mye stas nå tenker jeg.

Det er veldig aktivt i magen om dagen, såpass at jeg ikke får sove innimellom. Mest aktiv på morgenene og kveldene. Og når jeg prøver å ligge å slappe av. 

Også har jeg verdens beste sjef og jobb som har klart å lage et tilrettelagt tiltak for meg. Derfor er jeg nå friskmeldt og skal tilbake på jobb til uka. Spent på om bekkenet tåler det også. Skal jo gå til kiropraktoren fortsatt så jeg har skikk på de låsningene som kommer innimellom.

Til da jobbe og ruuuuuge enda mer.