33 uker og hormoner til besvær

Utsikten fra sofaen, der jeg ligger mye om dagen. 

Nådd 33 uker og det begynner å bli tungt. Men jeg klager ikke enda. Er heller ikke klar for at lillebror skal komme helt enda. Vil bli ferdig med jul og nyttår først. Men det var det disse hormonene da. De raser virkelig om dagen. Tåler ingen ting. Og det hjelper ikke å ha en til tider ganske så bestemt og trassig 2,5 åring i hus heller. Favoritt ordet er nei nei nei, og vil ikke er den nye hobbyen og det å høre på foreldrene sine det er bare ikke aktuelt. Herlig med bestemte og viljesterke unger gitt. Merker jeg blir like trassig selv. Så hvem som er surest eller mest hissig av guttungen og meg kan diskuteres innimellom. Samboern har måttet ta over både legging og bleieskift for å si det sånn. Noen ganger har jeg funnet ut at det er best å bare overlate akkurat det ansvaret til pappan så jeg ikke klikker. 

Magen er tung, den buler ut til alle kanter og jeg kan ikke fatte at ungen skal legge på seg 200 gram i uka framover. Hvor svær skal jeg bli? Kan ikke huske at jeg følte det sånn da jeg gikk med Aron. Men jeg gjorde nok det, fortrengelse er en god evne gitt. Tror jeg har glemt hvor vonde rier er til jeg ligger der med riene denne gangen også.

For å si det sånn, bilkjøring burde blitt overlatt til Samboern så han får bare ta lappen så fort som mulig. Det går på kjeftebruken løs og jeg lurer på hvem som har sluppet løs alle idioter i trafikken om dagen. Blinklys er ett utrolig luksuriøst ekstrautstyr som for all del ikke må brukes, og vikeplikt er for pyser og fartsgrense det er for tapere. Her ligger vi helst 30 km/timen under eller gjerne over. Ingen mellomting og om du for all del kjører for sakte for andre så ligger de på hornet. Og destod større bil jo større rettigheter gitt. Her kjører vi bare på i håp om at den andre bilen bare flytter seg. Er det mulig!!!! Klask i panna og vise fingern altså. Nei hormoner og kjøring passer ikke sammen. I allefall ikke på denne tiden av året. Noe sier meg at de som ikke pleier å kjøre har forvilla seg på veiene nå og i tillegg blir folk mer og mer stressa og distre. 

Også er det alle de som har så umåtelig god tid i butikken. Og klarer å ta hele veien så det er umulig å gå forbi og det å stoppe opp rett foran noen så en nesten kræsjer i en det er dagens nye fritidssyssel. Nei butikkshopping er heller ikke noe for meg om dagen. i allefall ikke på en lørdag. Og enda er det en drillion ting mer som irriterer meg. Men jeg tror jeg lar det blir med dette... 

Noen er heldige, andre er uheldige

Aron bare noen timer gammel. Snart skal han bli storebror. 

I går fikk jeg vite at to jeg kjenner mistet babyene sine i magen rundt uke 30. Det er helt tragisk. Hun ene har tvillinger så den ene lever jo, men det er kritisk hva de skal gjøre videre for at tvillingen som er igjen skal ha det best mulig. Klarer ikke sette meg inn i den situasjoen de er i. Tanken på å føde et barn som ikke lever er så smertefull at jeg klarer ikke forestille meg det en gang. Når man har gått så lenge, kjent liv, kjent bevegelser, begynt å kjenne til hvordan babyen i magen er og oppfører seg og bare gleder seg til å møte det lille mirakelet som har bodd i magen i så mange mnd, da er det tragisk når noe plutselig skjer. 

Kjenner jeg blir helt tom og sjokkert. Klarer ikke forholde meg til det og klarer ikke skjønne hvordan det er. Jeg priser meg bare lykkelig over alle slags spark, bevegelser og turning i magen, om den treffer meg i blæra, ribbeinet eller klarer å treffe noe annet som gjør vondt så er jeg bare kjempetakknemlig for at den lille gir livstegn fra seg og har det bra der inne. Det gjør ikke noe at jeg har halsbrann, er sliten, bekkenet krangler eller ryggen er sliten og kynnerene blir kasta på meg i hytt og pine. For lillegutt har det i allefall bra. Og ikke minst er jeg lykkelig over at jeg har en frisk og stor gutt som snart skal bli storebror. Jeg er virkelig heldig.

Tenker masse på de to som går igjennom en tung tid nå og har en tøff tid i vente uten sin lille skatt. 

diller...

Jeg kan vel i grunn innrømme at jeg begynner å få noen diller. Vet ikke om det er fordi det er jul eller om jeg hadde hatt lyst på det uavhengig. Men hjemmebakte pepperkaker og kransekakestenger er bare nam nam. De går ned på høykant. Fra å ha vært veldig matlei hele tiden men bare spist fordi jeg må få i meg mat så er de to tingene det jeg virkelig koser meg med. I tillegg har jeg veldig behov for nystekt lapp/svele fra Meny. Med eller uten sjokolade. Helst nystekt og slik at lukta setter seg i alt rundt en. Nam nam nam.

Ting går i grunn greit. Straks 33 uker. Veldig rart å tenke på. Syns jula nærmer seg veldig nå og det blir koselig. 

Aron, kommende storebror har fått seg ny seng. Var på varemessa på Lillestrøm her om dagen og da hadde de tilbud på den senga vi har sett på til guttungen. Og da måtte vi bare kjøpe den. Var en gutt som ble veldig overraska og fornøyd da han så hva som stod på rommet sitt etter barnehagen på fredag. 

Ble 50% sykmeldt på fredag da jeg var på legesjekk. I grunn greit, begynner å bli temmelig slitsomt alt nå. Har mer enn nok med å stå opp, kle på meg og få guttungen i barnehagen. Og i tillegg ha litt overskudd til gogutten etter barnehage fram til legging. Ikke alltid like greit når en gutt er sliten og av og til litt trassig. Som regel så koser vi oss da men jeg skal innrømme at det blir nok godt å få tilbake kroppen sin og ha litt flere muligheter. Som å bøye seg normalt, løpe, løfte, herje og bare klare kle på seg uten å ha følelsen av å ha deltatt i et maraton. 

Check up uke 32+3

Blodtrykk: 120/70

Leie: Hodeleie, langt nedi bekkenet

Vekt: 71,8kg... (hjelp da har jeg passert 70.... )

hjerterytmen til babyen: 128

Arbeidssituasjon: 50 % sykmeldt av 60% stilling, tilsvarer 1 1/2 dag i uka. 

blodprøver tatt, RH prøve tatt

Urin: L+ P+

Fikk jernsprøyte (bare 3 igjen nå)

SF-mål. 30 cm

Kjenner daglig herjing og spark i magen, Mye knær og rumpe som plutselig blir dytta ut her. Også hikker han veldig mye. 

Lovefilm

Jeg har blitt buzzador og i løpet av den siste mnd har jeg testa ut Lovefilm. Les mer på Lovefilm. Det går ut på å leie filmer og spill via nett og få produktene direkte i postkassa. Veldig genialt. De har mange titler å velge i mellom, mange nye og nettopp releasede filmer på blue ray og dvd. Og spill til de fleste konsoler. Man kan også streame filmer fra nettsiden. 

I starten syns jeg at nettsiden virka litt rotete og uoversiktlig. Jeg skjønte ikke helt hvordan eller jeg skulle legge filmene/velge de for at jeg skulle få bestilt de. Men da jeg etter hvert forstod at jeg måtte lage en liste og deretter prioritere de filmene jeg ville ha først så fungerte det kjempebra. Jeg måtte bare sette meg litt inn i hvordan nettsiden var. Det var enkelt å søke opp titler og eventuelt skuespillere eller nyheter.

Jeg fikk filmene raskt i posten både første bestilling og etter at jeg hadde levert tilbake de sette filmene. 

Vi brukte litt tid på å se en hel sesong csi som nylig kom ut på dvd. Men det er det som er fint med Lovefilm. Man kan ha filmene så lenge man vil helt gebyr fritt. Man betaler en fast sum i mnd avhengig om man vil ha et abonnement med bare filmtilgang eller film og spill. Man leverer tilbake det man har leid når man har hatt tid til å se det feridg eller spilt det ferdig. Man får to titler av gangen. Så den tv serien vi leide ble delt opp i to omganger. Men det fungerte helt fint. Det tok ikke mer enn ett par dager fra vi sendte filmene tilbake til vi fikk en ny. Man bruker samme konvolutten til retur som man får filmene/spillene i. 

Jernsprøyte, gravidmassasje og trangt!!

For å oppsummere siste uka litt. Har følt meg veldig slapp, svimmel og tafatt. Rett og slett uggen og uvel. Ringte derfor legen etter å ha opplevd at rommet plutselig begynner å snurre når jeg sitter rett opp og ned. Dro til legen og tok blodprøve for å utelukke lave verdier så vi eventuelt kunne se på andre årsaker til svimmelheten.  Hun trodde det kunne være virus på balansenerven. Formen er litt bedre når det kommer til svimmelheten nå men det skal ikke mye til før jeg blir sliten. Blodprøvene viste at jernlageret mitt hadde sunket enda mer. Jernet lå på 5 og det er jo alt for lavt. Skal ligge på minimum 10.. Dermed skal jeg nå få jernsprøyter. Kult at kroppen ikke klarer å ta opp jernpillene jeg propper i meg. Takk for den lissom. Grunnen til jernproblemene er visstnok at babyen stjeler jernet i kroppen min og dermed sliter jeg med å få opp lagerene. 

På fredag var jeg på gravidmassasje på Atlasklinikken. En times himmelsk pleie. Snakk om å bli skjemt bort. Var helt kake etterpå. Så utrolig deilig. Jeg som alltid har vært litt skeptisk til massasje generelt. Men det var bare fantastisk deilig for en sliten stor kropp. Kan absolutt anbefales til andre gravide eller de som bare trenger litt massasje.

Jeg merker at det begynner å bli trangt og tungt nå. Jeg får fort smerter i korsryggen og ved skuldrene. Og da er det eneste som fungere å halvveis ligge i sofaen. Men jeg klarer ikke ligge på ryggen for da blir jeg uvel, så halvveis sittende, halvveis på sida fungerer, men så kommer den forbaska halsbrannen da.. Så tja jeg begynner i grunn å bli en smule lei nå. Syns magen begynner å bli veldig stor og ikke minst tung. Og jeg syns det er litt tidlig i grunn..  Men som samboern sa, det er lov å bli litt lei nå da. Snart bare 8 uker igjen og det er utrolig hvor fort tida har gått egentlig. 

vognpose

Jeg hadde lyst på en ala voksipose i bagen på vogna. Men voksiposen vi har er så stor. Dermed begikk jeg meg ut på oppgaven å sy en selv som passer i bagen. 

Her er resultatet. Ytterstoffet er vanlig bomullslerret, inni fleece og inni er det er helt vanlig dyne fra Ikea som jeg har klipt til og sydd. på midten er det en delbar glidelås. Enkelt og fort gjort å sy faktisk. 

Mye rimeligere resultat enn å kjøpe en ny vognpose:) 

10 små uker igjen

Da er det siste innspurt. 30 uker og bare 10 uker igjen til den lille forhåpentligvis kommer. Ganske rart å tenke på. Jeg skal faktisk bli tobarnsmamma.. 

Alt er klart til mini skal komme, vogn, vugge, klær og utstyr.. Men er jeg klar? Ikke helt enda tror jeg men jeg blir det nok. Akkurat nå så gleder jeg meg mere til jul og juleforbredelser. 

Hadde jeg bare hatt litt mere energi. For tiden så er jeg temmelig trøtt. I tillegg har jeg slitt en del med svimmelhet og uggenhet. Blir skikkelig kvalm av de svimmelhetsanfallene. Og da hjelper det ikke med halsbrann som øker kvalmen heller. Men dagene går jo. Men sliten, jo det er jeg. Det tar på å jobbe 3 dager i uka uansett merker jeg. Skal til legen i morra for å sjekke om det er blodverdiene som forårsaker svimmelheten. Hvis ikke må legen sjekke om det er noe annet..

Det begynner å bli trangt i magen, det er vanskelig å ta på seg sko, kle på seg, bare bøye seg. Ikke snakk om at jeg kan sitte litt framoverbøyd, nei, her er det bare å innta relaxed posisjonen med bakoverlent holdning og hånda støttende på toppen av magen. Merkelig hvordan den "hvile hendene rett under puppa"- stillinga kommer helt av seg selv. Har jo ett eget bord å disponere på magetoppen her. 

Status til nå

Uke: 

30+1

Vekt: 

rundt 70... (Tilsammen opp 10 kg)

Kjønn: 

gutt <3

Navn: 

har ikke bestemt oss enda men har noen alternativer

Leie:

ligger med hodet ned for tiden, gjort det siden 3d ul

Ødem: 

begynner å komme litt vann i kroppen nå ja. Litt i beina etter en lang dag. 

Andre plager: 

den bekkenløsninga da og svimmelhet, halsbrann og utrolig trøtt

Strekkmerker: sluppet unna enda men enda 10 uker igjen å vokse på

Termin: 

13.januar

Diller:

ikke foreløpig, er i grunn veldig matlei.. kjedeligst er å finne på middag og lage maten selv. 

Utstyr til babyen: 

har alt i boks nå. Kunne kanskje tenkt meg et bæresjal men får se hva det blir til.