Bride to be??

Min kjære herlige kjæreste og samboer skulle muntre meg opp litt i en tung tid. Hverdagen vår var preget av mye sykdom, stress og slitsomme dager. Så da Magnus og jeg skulle kose oss ute på middag, ha barnefri og dra på kino så fridde han plutselig. 23.3.2013 ble den magiske datoen. Vi hadde snakket en del om kanskje det var på tide å gifte seg osv men ting tar tid så jeg forventet ikke noe frieri på noen år. Så det var en veldig gledelig overraskelse. Men når bryllupet skal stå det Er ikke bestemt enda. Vi er veldig på vent og har ikke bestemt noe dato enda. Men kanskje i 2015. Hvem vet, tiden vil vise. Det må jo planlegges og ikke minst spares... Ikke akkurat billig å gifte seg. Men jeg gleder meg til den planleggingsbiten, prøve og fine kjole, hvor vi skal ha festen, middag, og dele den fine dagen med familie og venner.

Diagnose

Etter Leon ble født i januar 2012 så følte jeg meg veldig sliten og trøtt. Jeg fikk aldri hvilt ut, jeg var veldig humørsyk, frøys mye og det føltes som jeg gikk konstant med influensasymptomer. Vondt i hele kroppen. Jeg sa det til legen, men jeg tenkte vel selv og sa selv at det tar på å være småbarnsmor og jeg sover jo dårlig, ammer, har to små, nattevåk osv osv. Jeg hadde også dårlig hukommelse der jeg skyldte på ammetåke, jeg var giddalaus, energiløs og orket ikke gjøre stort. Matlysten dalte, hadde problemer med fordøyelsen, håret ble tynnere, men man mister jo gjerne en del hår etter en fødsel også. Så jeg tenkte vel mest at jeg var på vei inn i en fødselsdepresjon og dro til legen.

Legen tok en del blodprøver av meg og resultatet der tilsa at jeg hadde først for høyt stoffskifte, så for lavt og deretter mye antistoffer mot skjoldbrukskjertelen, kroppen går til angrep på seg selv og kjertelen. Og antistoffene gir en betennelsesfølelse i kroppen derav influensafølelsen.
Skjoldbrukskjertelen klarer ikke lenger produsere nok av stoffskiftehormonene. Jeg ble satt på levaxin som er ett kunstig stoffskiftehormon.

Men siden jeg hadde mye ledd og muskelsmerter ble jeg sendt til utredning for leddgikt, noe jeg ikke hadde men jeg skulle følge med på vet symptomer og flere tegn.

Sakte men sikkert begynte jeg å føle meg noe bedre og fikk litt energi tilbake, har økt levaxindosen tre ganger siden september i fjor og er vel på en passe dose nå tror jeg. Jeg klarer å jobbe 100% men er fryktelig sliten. Fortsatt veldig energiløs/giddalaus og humøret svinger en del. Det er slitsomt å aldri orke gjøre noe. Jeg har gjerne enten energi på kvelden/natta eller jeg er helt utmattet hele dagen.
Så dagene mine går med til å stå opp, ordne ungene, spise frokost, levere i bhg, jobbe, hente i bhg eller dra hjem og lage middag, så kveldstell og litt kosestund med gutta mine, før det er leggetid og deretter ordne matpakke til morgendagen og legge fram klær før man setter seg i sofaen og sovner eller sovner mens man legger ungene. Og sånn går hele uka. Så hvis noen har noe ekstra tidog energi tilovers så tar jeg gledelig i mot;)

Vel dette har da skjedd det siste halvåret. Og tiden går fort selv om man er sliten og trøtt og syns dagen er litt lang. Jeg har nok å fylle de få timene jeg har;)