onsdag 30. juni 2010

Who's laughing now?

fra sommerfest i Sverige med Riksteatret det jeg jobbet for 2-3 år siden

For å bare skifte tema helt fra sying og hobby og alt og gå over til frk. Ubeleilig. Her kommer hele sannheten, alt om meg helt ærlig, helt oppriktig. Hvorfor ble jeg som jeg ble og grunnen til navnet og alt om meg. Snakk om eksponering som kommer nå gitt. Reaksjoner fra dere får bare komme og jeg må advare om sterke ord og bilder. Men det er viktig å få frem slike ting også, det er alt for mange som ikke snakker om det og det er nok fortsatt en del tabu rundt det å være psykisk syk. Mnage får kanskje sjokk nå, kanskje til og med kjæresten min... 

Vel, hvor skal jeg begynne. Jeg har lenge tenkt det store spørsmålet; Hvorfor meg?
for å utdype det, hva har jeg gjort galt, hva gjorde jeg galt, hvorfor skjedde alt meg. Men samtidig jeg skal faktisk ikke klage, mange har hatt det og har det verre enn meg. 
Jeg sier det rett ut, jeg hadde ingen flott barndom, ingen rosenrøde minner. Den var preget av fyll, skilsmisse, krangling, omsorgssvikt, mobbing og overgrep. Jeg sier det rett og slett rett ut, uten filter. Men jeg går ikke nærmere inn på det. 
Men som unger flest er man flink til å fortrenge, flykte og leve i en drøm. Jeg husker derfor utrolig lite fra barndommen, men jeg husker nok. Skulle bare ønske jeg kunne huske flere gode minner enn vonde. Men kanskje det er like greit.
Heldigvis flytta jeg til mamma da jeg var 13 og ting ble med en gang mye bedre. Alt var plutselig så flott men da jeg var 17 opplevde jeg flere dødsfall i familien og begeret rant over. Det var ikke plass til flere inntrykk, minner eller hendelser. Resultatet var at jeg sluttet å spise og prøvde ta livet av meg. 

Dette må være det styggeste bildet jeg har av meg selv. og absolutt ikke frisk i det hele tatt, faktisk på mitt dårligste.. Har vel slettet alt unntatt dette som er mere til skrekk og advarsel til meg selv.

Heldigvis fikk jeg hjelp, i form av tvangsinnleggelse på psykiatrisk sykehus, men likevel hjelp. Jeg er utrolig glad for det i dag. Jeg visste vel ikke da at jeg ville ha hjelp.
Men årene gikk, jeg kjempet imot, (herregud som jeg skjempet imot) jeg jobbet med meg selv og prøvde oppi alt å gjøre ferdig skolen. Jeg ble ferdig med skolen, fikk noen diagnoser med på lasset og ble satt ut i verden for å leve. Gikk ikke alltid så bra akkurat det, havnet på akutten igjen, kiloene gikk opp, kiloene gikk faretruende ned, prøvde meg gjennom hele felleskatalogen uten nytte, ble tvangsforet, noen lange opphold på ulike avdelinger for utredning og ditt og datt men jeg kom meg jo etter hvert. Jeg fant ut at nok var nok, jeg ville ikke ha det sånn som jeg hadde hatt det, og de som hadde ødelagt meg skulle faen ikke få ødelegge resten av livet mitt også. De hadde gjort nok skade.
Jeg forandret meg, jeg begynte å jobbe, vel forsøkte å jobbe i allefall, hadde jo mine små tilbakefall, men for tre år siden snudde jeg og ønsket ikke dø lenger. Jeg er faktisk livredd for å dø nå.
Alt forandret seg og jeg mestret noe, jeg jobbet og fikk ros og skryt og klarte noe jeg ikke trodde jeg skulle klare og jeg hadde det bedre med med selv, Jeg var plutselig symptomfri og frisk. Vel og merke med mine småting som mørkreddhet, angst og utrolig skvettenhet, men det blir jeg nok aldri kvitt. Men jeg hadde gode venner, som alltid har vært her for meg, jeg brukte trening, jeg brukte familien som også støttet meg og var her for meg og jeg hadde vel aldri følt meg bedre. 
Og akkurat da møtte jeg også mannen i mitt liv. 

min fantastiske kjæreste

Min kjære gode samboer og pappa til barnet mitt. Vi møttes og har vært sammen hver dag siden. Jeg kom hjem fra ferien, ble gravid, begynte på skole og vi flytta sammen. Livet var bare fantastisk. 

Selv det å få en fødselsdepresjon (er vel mere utsatt siden jeg har slitt med depresjon tidligere) knakk ikke meg, eller forholdet til samboeren min. Det å få ett barn er ikke akkurat en krempermie på forholdet, men på en måte så er det det likevel. Man krangler jo om hvem som skal sove, hvem som har skifta flest bleier, hvem som skal få to timer fri for å gå ut eller hvem sin tur det er å legge. Man blir litt egosistisk fordi terskelen er så lav og søvnunderskuddet så utrolig stort. Samtidig så styrker det forholdet. Man lærer seg å måtte snakke sammen om alt, man lærer seg å ta hensyn, gi og ta på en helt annen måte enn før. Man er ikke lenger to, man er tre, man må samarbeide og planlegge på en helt annen måte.
Og det å få barn er virkelig det beste som noen gang har skjedd meg. Greit vi har fått en unge som ikke ville sove på natta det første året, men som nå endelig har (kryss i taket og bank i bordet) sovet 11 timer i strekk den siste uka. Ungen er i tillegg blid som ei sol, hele dagen lang, han er morsom, finner på masse og man kunne vel knapt tro at så små ting som han gjør kunne gjøre en mamma og pappa mere stolt. 

Jeg har mine arr, mine hendelser, min fortid, men det har også styrket meg, jeg ville ikke vært den jeg er i dag, uten forhistorien min. Selvfølgelig ville jeg vært den foruten, men den har også gjort meg til ett veldig sterkt menneske, et erfaringsrikt menneske og jeg setter mere pris på alt nå.
SÅ hvem ler nå! Hvem hadde trodd at jeg skulle sitte her med en mann, barn, leilighet, bil og ett fantastisk liv nå etter den kampen jeg var igjennom. Vel, man kan vel ikke si annet enn at det ordner seg, det vil bli bedre, jeg syns det var verdens dummeste klisje på mitt dårligste tidspunkt men det nytter. Så om du sliter, har det vondt så ikke nøl med å søke hjelp, få hjelp og snakke om det. Det vil tro det heller ei bli bedre. Jeg var faktisk så og si gitt opp av utallige leger og psykologer men det var noen som aldri ga meg opp og takket være dem sitter jeg her i dag og takket være at jeg selv aldri ga helt opp inni meg så er jeg fortsatt her, med livsglede, med ett utrolig bra liv og jeg, selvmotsigelsen selv og pesimisten, må innrømme at jo terapi nytter likevel. Og har man dårlige dager så bruk de man har rundt seg så man ikke havner på dypet igjen. Det gjør jeg. Alle dagene er fortsatt ikke perfekte, men de er bra for det. 
Blogglisten

Den ferdige bamsereisestolen


Da har jeg vel blitt enig med meg selv hvordan den skal se ut og være. Så nå er jeg ferdig med utformingen og er stolt over at nå er den bamsereisestolen min og bare mitt ferdige produkt. Må kanskje ta patent på den etter hvert. Men det er ingen stoler som ser ut som denne og jeg har selv kommet opp med ideen og jobbet med den under veis. Dette siden de orginale stolposene var litt kjedelige og lite rettet mot barn syns jeg. Det var mere praktiske ting framfor at ungen skulle syns de var morsomme eller tøffe. Derfor bamsen og utformingen er rett og slett for å gjøre den lettere og enklere. og i samme stil. Bakdelen ser nå mer ut som en bamsekropp og "halen" (som da er for å feste posen til stolen) henger over stolryggen. Aron Har selvfølgelig testet stolene. Har laget en i gul og en i blå:) prøver meg litt i forskjellige farger:) 
Håper dere liker det ferdige produktet. Og ønsker dere å bestille eller vite mer om de send meg gjerne en mail. 

fra siden

testebjørnen min:)

Bak, foreløpig bare knyting men kan feste på klips.

en i blå:)
Blogglisten

søndag 27. juni 2010

Bomullsbukse og den gode hjelper og litt info om bamsestolposer


Har sydd en helt enkel bomullsbukse til min sønn. Den er i str 92. I livet og i beina er det strikk. 
Deilig mykt tynt bomullstoff som jeg håper kan bli behagelig og deilig i sommer.
Ellers er det veldig greit med en ettåring som skal hjelpe til med ALT. Her sparer han ikke på noe. Han hjelper meg med å gå på do, rydde i skuffer og skap, lage mat, rydde, støvsuge, vaske gulv, henge opp klær, re opp senga, og ikke mins tta ut av oppvaskmaskina. Se bare så flink. Og når man skal ordne i oppvaskmaskina så må man jo selvfølgelig stå oppå luka. Yeah det er beste plassen.
Det er veldig hyggelig at så mange nye har vært innom bloggen min også og jeg setter pris på alle kommentarene. Det er så koselig:) Har fått en del spørsmål om de stolposene og det er kjempegøy. 
Angående pris så tar jeg 350 for de bamsestolposene. 


Men jeg kan lage en helt enkel orginal pose også til 250
Blogglisten

fredag 25. juni 2010

sterkeste ettåringen på Tveita?

gogutten min lufter onkelen sin
Blogglisten video

action bilder og Aron er prøvekanin (bjørn)


Da har jeg plaget min kjære sønn til å teste disse stolposene jeg har laget. Har laget en i rød også som da blir mere jenteutgave kanskje:) Tenker også å lage en type i blå.. får se hvordan det blir. Aron kosa seg i allefall i stolen og det å sitte på voksenstol var tydeligvis inte dumt inte. 



Blogglisten

onsdag 23. juni 2010

kreativiteten blomstrer


Jepp. Her går det unna. I og med at de stolposene ikke i er min egen ide og oppfinnelse men at de finnes i mange varianter (man får kjøpt de i forskjellige barneutstyrsbutikker og også på designtorget. ) Men akkurat derfor ville jeg lage MIN variant av den. Jeg satte meg ned med papir og blyant, tok i bruk både beskrivende geometri og tegne kunnskaper og utforma mønster til min helt egen "Bjørnestol" (jobber fortsatt med navn på den, noen forslag kanskje) Har tenkt "bamseklemmer'n" eller "bamsestol"). Og jeg må si jeg er veldig fornøyd selv om jeg knakk ti tusen synåler, satte fast tråden en drillion ganger og jeg er sikker på jeg kan finne rester av synåla i nesen enda. Det skjedde faktisk her om dagen. Jeg knakk synåla ( min nye hobby nålknekking) og skjønte ikke hvor den ble av. Før jeg neste dag snøyt meg og da kom jaggu meg nålbiten til sin rett. Skummelt. 

Så det kommer litt bannord, litt frustrasjon og litt hurramegrundt når det sys her i huset. Men så er ikke jeg en proff syerske eller. Ikke enda i allfall. Det er sikkert noe jeg burde gjøre som jeg ikke gjør som handler om nåltykkelse og innstillinger.. men pytt sann, det går seg til. man lærer så lenge man lever. 


bjørnestolen


baksiden- knytes bak og under.
Blogglisten

sorry- husmor fant bloggfunksjonene..



Vet det er mye forandring og ny bloggutforming og styr akkurat nå. Forsøker bare å finne en stil som passer meg, men er litt grønn på dette merker jeg. Mye av denne bloggesiden jeg skulle ønske jeg kunne få gjort men jeg skjønner rett og slett ikke hvordan jeg gjør det. Derfor mye rot om dagen og mye forandringer. Håper dere bærer dere over med meg og sier ifra hvis det er en type som absolutt ikke passer eller hvis det er noe dere liker veldig godt. Får forsøke denne inntil videre. så som ett plaster på såret får dere ett bilde av en aom er like oppgitt over mamma'n sin innimellom. ( jepp vi snakker om sønnen i huset og han sier ifra om det er noe han er misfornøyd med.) Da får jeg "blikket"
Blogglisten

tirsdag 22. juni 2010

hvor er volumknappen og bruksanvisninga?


Finnes det virkelig ikke en volumknapp på disse små. Av og til roper min lille skjønning så høyt at det skjærer i ørene, øynene sprekker og hodepina dundrer løs. Jeg vurderer ørepropper til hverdags og øreklokker til fest. Hjelpes den ungen høres. Jeg leter og leter etter en volumknapp men har til nå ikke funnet den. 
Og hva skal man gjøre når han ikke vil spise, ikke vil leke, ikke vil sitte i fanget, ikke vil sitte på gulver, ikke vil noe, ikke vil sove, og bare sutrer. Er det tenner, er det mageknip er han bare utilpass eller har han bare en dårlig dag?
Det er til å bli frustrert av av og til, og jeg leter etter en noen som kanskje vil låne han ett par timer. SÅ hvor er bruksanvisinga? og for å ikke snakke om hvor er bruksanvisninga på en perfekt forelder som vet hva en skal gjøre og ikke bare har lyst til å gå å legge seg fordi man har blitt dratt opp kl 5 og ikke fikk lagt seg før sent fordi en stykk unge fant ut at det var perfekt å våkne rett før foreldrene skulle legge seg, og derfor grine en time eller to. Hvor er bruksanvisninga på hva en gjør da? eller hvordan man reagerer, hvorfan man oppfører seg og ikke minst hva man skal si. Man kan ikke kjefte selv når ungen har dratt utover alt fra alle skuffer og skaf, sitter å spiser fra søppela, har dratt utover all søppela på hele gulvet, trykka på tv og grisa der det kan grises og attpåtil biter en i låret og på skuldera, samtidig som han roper høyt æwooooooohaaaaææææææ. så trommehinna sprekker. Vi flytter han bare bort fra alle åstedene og sier nei ikke lov. selv om han gjrø det samme om og om igjen. Og vi river oss i håret over at vi ikke klarer å få på barnesikringa på de skapene det gjelder, her trenger vi nemlig borr...

Vel det kan bare beskrives med noen ord. Man har en dårlig dag, alle mann. og før man er sekunder unna å klikke fullstendig teller vi først til ti før vi igjen prøver med mat også en dupp og ett smil så blir alt så bra. Så oppskriften er kanskje smil til verden og verden smiler til deg? 
Blogglisten

mandag 21. juni 2010

Mere syprosjekt:)

Da har jeg fått sydd litt mer. 
redesign singletbody, str 86

siklesmekker, fleece bak og mønsterstoff på front

nattdrakt str 86/92, bomull

sittestol
og sittestolen pakket sammen

Blogglisten

lørdag 19. juni 2010

et hakk opp- Handmade by Ubeleilig


Da har jeg bestilt meg navnbånd til å sy på de tingene jeg lager. Bestilte de på www.minanamnband.se. Så nå blir jeg ett hakk mer proff enn før:) Det blir spennende å få de og sy de på. Har jo en del ting jeg har laget allerede som bare mangler min signatur.  Håper ikke det tar så lang tid før jeg får de. Jeg måtte jo velge Ubeleilig som signatur og de som kjenner meg vet jo hvem Ubeleilig er. Og  jeg syns det ble litt kjedelig å ha handmade by Wenche på det jeg lager. Føler jeg blir litt mer kunstnerisk når jeg er Ubeleilig. Nå skal jeg sette i gang med barnestolpose nr to. Som er en bestillig. Den første ble jeg fornøyd med så nå må jeg lage enda en.

Ha en strålende helg. Her skal det sys.
Blogglisten

tirsdag 15. juni 2010

syprosjekter

sovepose i bomull, (gave)

her kommer noen ting av det jeg har sydd på i det siste. 
En del ting til Aron men også noe som skal selges eller gis bort i gaver
body str 62, redesign ( min singlet) 

kort selebukse str 92, eget mønster

vognpose til trilla, fleece inni, slitesterkt stoff utenpå, lynlås så den kan deles og brukes som ett teppe. Vi skal ha det med til syden og bruke det på kveldene der. 



fleecedress/ kjøredress str 0-3 mnd. Eget mønster


redesign bukse str 86/92, eget mønster

stellemappe, eget mønster

nytt trekk på sprinkelbeskytter
Blogglisten
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...