Finnes det virkelig ikke en volumknapp på disse små. Av og til roper min lille skjønning så høyt at det skjærer i ørene, øynene sprekker og hodepina dundrer løs. Jeg vurderer ørepropper til hverdags og øreklokker til fest. Hjelpes den ungen høres. Jeg leter og leter etter en volumknapp men har til nå ikke funnet den.
Og hva skal man gjøre når han ikke vil spise, ikke vil leke, ikke vil sitte i fanget, ikke vil sitte på gulver, ikke vil noe, ikke vil sove, og bare sutrer. Er det tenner, er det mageknip er han bare utilpass eller har han bare en dårlig dag?
Det er til å bli frustrert av av og til, og jeg leter etter en noen som kanskje vil låne han ett par timer. SÅ hvor er bruksanvisinga? og for å ikke snakke om hvor er bruksanvisninga på en perfekt forelder som vet hva en skal gjøre og ikke bare har lyst til å gå å legge seg fordi man har blitt dratt opp kl 5 og ikke fikk lagt seg før sent fordi en stykk unge fant ut at det var perfekt å våkne rett før foreldrene skulle legge seg, og derfor grine en time eller to. Hvor er bruksanvisninga på hva en gjør da? eller hvordan man reagerer, hvorfan man oppfører seg og ikke minst hva man skal si. Man kan ikke kjefte selv når ungen har dratt utover alt fra alle skuffer og skaf, sitter å spiser fra søppela, har dratt utover all søppela på hele gulvet, trykka på tv og grisa der det kan grises og attpåtil biter en i låret og på skuldera, samtidig som han roper høyt æwooooooohaaaaææææææ. så trommehinna sprekker. Vi flytter han bare bort fra alle åstedene og sier nei ikke lov. selv om han gjrø det samme om og om igjen. Og vi river oss i håret over at vi ikke klarer å få på barnesikringa på de skapene det gjelder, her trenger vi nemlig borr...
Vel det kan bare beskrives med noen ord. Man har en dårlig dag, alle mann. og før man er sekunder unna å klikke fullstendig teller vi først til ti før vi igjen prøver med mat også en dupp og ett smil så blir alt så bra. Så oppskriften er kanskje smil til verden og verden smiler til deg?
He he, det finnes ingen bruksanvisning! Og det er derfor det ikke er så lett alltid! Du må bare prøve deg fram, være tålmodig men bestemt, oppmerksom og tilstede. Etterhvert som han lærer seg å snakke blir det lettere å skjønne hva som er i veien. Det går seg til.
SvarSletthuff ja. Gleder meg til han begynner å snakke og kan si hva det er, så vil slipper å gjette oss til det..
SvarSletttror det kanskje er de ettårsjekslene som plager han. Trodde bare den ene hadde kommet ordentlig igjennom men det hadde den visst ikke ( han er ikke så glad i å vise fram tennene sine )