38 uker og still going strong

Joda jeg Sitter her fortsatt og ruger. Ingen action enda og jeg håper han liksågodt venter til over nyttår nå altså. Begynner riktignok å bli tungt, vondt og nok nå men han kommer jo når han er klar. Aldrivært så gravid som jeg er nå. Storebroren kom jo i uke 37. Var hos legen på onsdag, alt bra der. Magen vokser som den skal og lillebror har det bra. Vi hadde en koselig julaften og alle sammen fikk masse fint. Aron fikk jo en drøss med gaver og ble helt i hundre. Måtte faktisk dele opp pakkene så han åpna noen på morgenen. Han syns det var like stas virka det som. Så nå er rommet hans fullt av tog, duplo og masse biler. Tusen takk for alt det fine han fikk altså. Og takk for alt det flotte Magnus og jeg fikk også. Jeg fikk iPad av min kjære og er kjempefornøyd. Svigermor var også delvis med på den da. Hadde ikke akkurat regna med å få det for å si det sånn. Også fikk jo lillebror masse søte klær. Gleder meg til å kle an opp ide søte bittersmå klærene. Fortsatt er det litt merkelig at det skal komme en bitteliten baby i hus. Virker som jeg har glemt alt, både hvor små de er og hvordan man skal gjøre alt...men det kommer vel fort tilbake når ungen kommer. Ønsker alle ett godt nyttår, her blir det en rolig feiring med venner.

36 uker, brodder, lappen og vondter.

Det første snøfallet falt ikke i god jord her i huset. Vel hos pappan og sønnen var det kjempestas, men for den høygravide mamman med bekkenløsning ikke fullt så gøy. Jeg har klart å tryne flere ganger og det er ikke mye godt. Og når snøen ble til is i tillegg så investerte jeg i brodder. De er virkelig gull verd. Får nok bruk for de når jeg skal ut å trille i januar også.

Ellers så er jeg kommet til uke 36. Vært hos jordmor i dag og alt ser bra ut. Har mye vondter nå da men. Mye vonde og ubehagelige kynnere, nedpress og stikkinger. Det tyder på at kroppen forbreder seg gitt. Bekkensmertene kommer og går og hormonene raser fra en annen verden. Tror med tygghet jeg kan si at vi alle tre gleder oss litt til mamman i huset blir litt mere nogen lunde normal igjen. Vel normal er vel å ta litt hardt i men seg selv er vel det rette ordet. Her fyrer man seg opp for ingenting, klager på alt og tårene kommer bare noen nevner ekstrem oppussing. Gåtempo er også ett fremmedord. Her klager samboern på at han er ute å lufter skilpadda si og jeg føler alle går så forbanna fort at jeg føler jeg er ute å lufter ei veldig stor bikkje som jeg bare henger etter. Forøvrig så går jeg ikke lenger heller, jeg vagger jo..

Foreløpig yngstemann men kommende storebror i huset går tydelig gjennom en del forandringer han også. Han har plutselig blitt så stor gutt. Han prater som en foss, teller til 20 og plukker opp og hermer etter nye ord hver dag. Også skjer det så fort. Han har fått med seg at mamma ikke kan bære, løpe eller hoppe og at jeg innimellom er litt sur og sliten. Han er veldig flink til å komme å kose på meg. Tar begge hendene på kinnene mine og koser. Nydelige gutten min. Men noe opprør har han jo. Når man ikke sover i barnehagen og er sulten men ikke skjønner at man burde spise for å ikke bli sint så er verden generelt bare teit. Mamman og pappan er i allefall teite. Men vi blir som regel enige. I går ville han absolutt ikke ta av seg ytterklærene da vi kom hjem fra barnehagen. Så da fikk han bare sitte med de på.

Magen er nå så stor at folk kommenterer oi du kan ikke ha lenge igjen.. neida bare 4 uker... så jeg er ikke fødeklar helt enda da takk som spør.. Her er bollekulerunde magen. 

Og sånn til info, er veldig klar for å hilse på den lille bøllegutten som nå tar veldig stor plass i magen men ikke har tenkt å la det stoppe han for å ta noen karatespark eller saltoer. 

En annen ting som må feires er at endelig tok min kjære lappen i dag. Så nå kan han faktisk kjøre meg til sykehuset når jeg skal føde uten å måtte ha L bak. Og jeg slipper å måtte passe på eller følge med. Deilig å slippe den bekymringen. Også tror jeg det er litt deilig for samboern å kunne cruise rundt på egenhånd i bilen nå. Grattis til flinke mannen min. Kjempestolt av deg. 

Høygravid

Under 40 dager igjen til termin. Nå går det virkelig fort nå. Formen har i grunn dalt litt i det siste. Mye sliten, plaga med vonde kynnere og nedpress. Merker at det forbredes i magen ja. Håper bare han holder seg inne til over jul og nyttår. Spent på hva legen sier på fredag. Lenge siden sjekk av mage og meg og lillegutt nå. Til gjengjeld så er det nesten ukentlige sjekker fra nå av. 

Jeg benytter den tida jeg har til å slappe av på sofaen, sove og prøve å samle krefter. I tillegg er det litt juleforbredelser, julegaver og selvfølgelig Aron som står på timeplanen. Aron har blitt så flink i det siste. Prøver seg uten bleie, hører på mamman og pappan sin, hjelper til og det merkes at han har blitt stor gutt. Ordene og setningene kommer ramlende som perler på ei snor nå og plutselig tellet han til tjue. Går temmelig fort i svingene nå og vi merker at vi må passe på hva vi sier, her blir det nemlig hermet etter med en gang. Både ord og bevegelser. 

Magen er livlig og det hikkes flere ganger om dagen, det er mye bevegelser, spesielt når jeg forsøker å slappe av og sove. 

Status er at halsbrannen har tydeligvis kommet for å bli, fra morgen til kveld innimellom. Og når halsbrannen kommer så kommer gjerne kvalmen samtidig. Herlig. formen kan man jo i grunn ikke klage på, den er som den er. Når det nærmer seg slutten så er man bare mer sliten. Foreløpig ikke mye vann i kroppen (bank i bordet, men det kommer vel fort det også tenker jeg) noen spesielle lyster eller diller har jeg i grunn ikke men drikker mye vann, spesielt etter jeg har pussa tennene så smaker vannet enda bedre.. 

Hormonene er også ett kapittel for seg selv. Mennesker generelt irritere meg, spesielt nå i juleforbredelser og adventstida. Jeg holder meg dermed unna kjøpesenterene på en lørdag eller en søndag og etter arbeidstid. Og jeg er ikke på butikken lengere enn jeg må. Og ser jeg noen som griner så griner jeg gjerne med. Klarer ikke kontrollere det i grunn. Og alt med barn og triste ting sier seg selv at det får skrudd på krana. 

ønsker for jula

Tja, hva ønsker man seg når man har alt da? Snille barn... Føler meg skikkelig gammel og voksen når jeg sier det men det ligger virkelig noe i det utsagnet altså.. Og om det ikke er snille barn så er det ullsokker eller en varm genser. 

Selvfølgelig har vi noen ønsker som er av mere brukstingsvarianten men vi har ingen som har råd til å gi oss sånne gaver. Ingen rik onkel i Amerika eller milliardærtante her i familien gitt. Men kan jo slenge med at vi ønsker oss stasjonsvogn, komfyr med induksjon, nytt kjøleskap, ny data og tv på rommet.. 

Men til den mer seriøse overkommelige ønskelisten så måtte det være: (Magnus og meg)

*penger til bil.

*GPS

*gavekort på Lefdal

*Bæresjal (til lillebror kommer)

*Termokopp (til ho mor som skal ut i permisjon og ut å trille i januarkulda)

*Ull er gull til både store og små

*Jeg ønsker meg også boka "made by me" (bloggernes egne oppskrifter)

*jeg ønsker meg også en god pysjbukse

Aron er temmelig enkel å glede;) : 

*Tog.. Han har fortsatt togdilla og det går i Thomastoget. Han har en del i tretogsorten men blir veldig glad for mer, vogner, tog, skinner, tuneller, broer, hus og stasjoner og alt som hører med, dvd med Thomastoget og klær med Thomastoget på er populært. Her er alt poppis

*Lego duplo er blitt veldig spennende

*Perling er også interessant 

*modelleire

*tegneting

*I klær så bruker han str 104 nå, så gjerne klær som han kan vokse i som str 110- 116 osv. Gjerne klær med stjerner på. Han er veldig opptatt av stjerner og hjerter. 

*han har masse småbiler men det er uansett populært det også. Kranbiler, brannbiler, men mamma og pappa ber IKKE leker som bråker så utrolig... De lekene er veldig poppis spesielt veldig tidlig på morgenen, men ikke like populær hos oss foreldrene nei... 

33 uker og hormoner til besvær

Utsikten fra sofaen, der jeg ligger mye om dagen. 

Nådd 33 uker og det begynner å bli tungt. Men jeg klager ikke enda. Er heller ikke klar for at lillebror skal komme helt enda. Vil bli ferdig med jul og nyttår først. Men det var det disse hormonene da. De raser virkelig om dagen. Tåler ingen ting. Og det hjelper ikke å ha en til tider ganske så bestemt og trassig 2,5 åring i hus heller. Favoritt ordet er nei nei nei, og vil ikke er den nye hobbyen og det å høre på foreldrene sine det er bare ikke aktuelt. Herlig med bestemte og viljesterke unger gitt. Merker jeg blir like trassig selv. Så hvem som er surest eller mest hissig av guttungen og meg kan diskuteres innimellom. Samboern har måttet ta over både legging og bleieskift for å si det sånn. Noen ganger har jeg funnet ut at det er best å bare overlate akkurat det ansvaret til pappan så jeg ikke klikker. 

Magen er tung, den buler ut til alle kanter og jeg kan ikke fatte at ungen skal legge på seg 200 gram i uka framover. Hvor svær skal jeg bli? Kan ikke huske at jeg følte det sånn da jeg gikk med Aron. Men jeg gjorde nok det, fortrengelse er en god evne gitt. Tror jeg har glemt hvor vonde rier er til jeg ligger der med riene denne gangen også.

For å si det sånn, bilkjøring burde blitt overlatt til Samboern så han får bare ta lappen så fort som mulig. Det går på kjeftebruken løs og jeg lurer på hvem som har sluppet løs alle idioter i trafikken om dagen. Blinklys er ett utrolig luksuriøst ekstrautstyr som for all del ikke må brukes, og vikeplikt er for pyser og fartsgrense det er for tapere. Her ligger vi helst 30 km/timen under eller gjerne over. Ingen mellomting og om du for all del kjører for sakte for andre så ligger de på hornet. Og destod større bil jo større rettigheter gitt. Her kjører vi bare på i håp om at den andre bilen bare flytter seg. Er det mulig!!!! Klask i panna og vise fingern altså. Nei hormoner og kjøring passer ikke sammen. I allefall ikke på denne tiden av året. Noe sier meg at de som ikke pleier å kjøre har forvilla seg på veiene nå og i tillegg blir folk mer og mer stressa og distre. 

Også er det alle de som har så umåtelig god tid i butikken. Og klarer å ta hele veien så det er umulig å gå forbi og det å stoppe opp rett foran noen så en nesten kræsjer i en det er dagens nye fritidssyssel. Nei butikkshopping er heller ikke noe for meg om dagen. i allefall ikke på en lørdag. Og enda er det en drillion ting mer som irriterer meg. Men jeg tror jeg lar det blir med dette... 

Noen er heldige, andre er uheldige

Aron bare noen timer gammel. Snart skal han bli storebror. 

I går fikk jeg vite at to jeg kjenner mistet babyene sine i magen rundt uke 30. Det er helt tragisk. Hun ene har tvillinger så den ene lever jo, men det er kritisk hva de skal gjøre videre for at tvillingen som er igjen skal ha det best mulig. Klarer ikke sette meg inn i den situasjoen de er i. Tanken på å føde et barn som ikke lever er så smertefull at jeg klarer ikke forestille meg det en gang. Når man har gått så lenge, kjent liv, kjent bevegelser, begynt å kjenne til hvordan babyen i magen er og oppfører seg og bare gleder seg til å møte det lille mirakelet som har bodd i magen i så mange mnd, da er det tragisk når noe plutselig skjer. 

Kjenner jeg blir helt tom og sjokkert. Klarer ikke forholde meg til det og klarer ikke skjønne hvordan det er. Jeg priser meg bare lykkelig over alle slags spark, bevegelser og turning i magen, om den treffer meg i blæra, ribbeinet eller klarer å treffe noe annet som gjør vondt så er jeg bare kjempetakknemlig for at den lille gir livstegn fra seg og har det bra der inne. Det gjør ikke noe at jeg har halsbrann, er sliten, bekkenet krangler eller ryggen er sliten og kynnerene blir kasta på meg i hytt og pine. For lillegutt har det i allefall bra. Og ikke minst er jeg lykkelig over at jeg har en frisk og stor gutt som snart skal bli storebror. Jeg er virkelig heldig.

Tenker masse på de to som går igjennom en tung tid nå og har en tøff tid i vente uten sin lille skatt. 

diller...

Jeg kan vel i grunn innrømme at jeg begynner å få noen diller. Vet ikke om det er fordi det er jul eller om jeg hadde hatt lyst på det uavhengig. Men hjemmebakte pepperkaker og kransekakestenger er bare nam nam. De går ned på høykant. Fra å ha vært veldig matlei hele tiden men bare spist fordi jeg må få i meg mat så er de to tingene det jeg virkelig koser meg med. I tillegg har jeg veldig behov for nystekt lapp/svele fra Meny. Med eller uten sjokolade. Helst nystekt og slik at lukta setter seg i alt rundt en. Nam nam nam.

Ting går i grunn greit. Straks 33 uker. Veldig rart å tenke på. Syns jula nærmer seg veldig nå og det blir koselig. 

Aron, kommende storebror har fått seg ny seng. Var på varemessa på Lillestrøm her om dagen og da hadde de tilbud på den senga vi har sett på til guttungen. Og da måtte vi bare kjøpe den. Var en gutt som ble veldig overraska og fornøyd da han så hva som stod på rommet sitt etter barnehagen på fredag. 

Ble 50% sykmeldt på fredag da jeg var på legesjekk. I grunn greit, begynner å bli temmelig slitsomt alt nå. Har mer enn nok med å stå opp, kle på meg og få guttungen i barnehagen. Og i tillegg ha litt overskudd til gogutten etter barnehage fram til legging. Ikke alltid like greit når en gutt er sliten og av og til litt trassig. Som regel så koser vi oss da men jeg skal innrømme at det blir nok godt å få tilbake kroppen sin og ha litt flere muligheter. Som å bøye seg normalt, løpe, løfte, herje og bare klare kle på seg uten å ha følelsen av å ha deltatt i et maraton. 

Check up uke 32+3

Blodtrykk: 120/70

Leie: Hodeleie, langt nedi bekkenet

Vekt: 71,8kg... (hjelp da har jeg passert 70.... )

hjerterytmen til babyen: 128

Arbeidssituasjon: 50 % sykmeldt av 60% stilling, tilsvarer 1 1/2 dag i uka. 

blodprøver tatt, RH prøve tatt

Urin: L+ P+

Fikk jernsprøyte (bare 3 igjen nå)

SF-mål. 30 cm

Kjenner daglig herjing og spark i magen, Mye knær og rumpe som plutselig blir dytta ut her. Også hikker han veldig mye. 

Lovefilm

Jeg har blitt buzzador og i løpet av den siste mnd har jeg testa ut Lovefilm. Les mer på Lovefilm. Det går ut på å leie filmer og spill via nett og få produktene direkte i postkassa. Veldig genialt. De har mange titler å velge i mellom, mange nye og nettopp releasede filmer på blue ray og dvd. Og spill til de fleste konsoler. Man kan også streame filmer fra nettsiden. 

I starten syns jeg at nettsiden virka litt rotete og uoversiktlig. Jeg skjønte ikke helt hvordan eller jeg skulle legge filmene/velge de for at jeg skulle få bestilt de. Men da jeg etter hvert forstod at jeg måtte lage en liste og deretter prioritere de filmene jeg ville ha først så fungerte det kjempebra. Jeg måtte bare sette meg litt inn i hvordan nettsiden var. Det var enkelt å søke opp titler og eventuelt skuespillere eller nyheter.

Jeg fikk filmene raskt i posten både første bestilling og etter at jeg hadde levert tilbake de sette filmene. 

Vi brukte litt tid på å se en hel sesong csi som nylig kom ut på dvd. Men det er det som er fint med Lovefilm. Man kan ha filmene så lenge man vil helt gebyr fritt. Man betaler en fast sum i mnd avhengig om man vil ha et abonnement med bare filmtilgang eller film og spill. Man leverer tilbake det man har leid når man har hatt tid til å se det feridg eller spilt det ferdig. Man får to titler av gangen. Så den tv serien vi leide ble delt opp i to omganger. Men det fungerte helt fint. Det tok ikke mer enn ett par dager fra vi sendte filmene tilbake til vi fikk en ny. Man bruker samme konvolutten til retur som man får filmene/spillene i. 

Jernsprøyte, gravidmassasje og trangt!!

For å oppsummere siste uka litt. Har følt meg veldig slapp, svimmel og tafatt. Rett og slett uggen og uvel. Ringte derfor legen etter å ha opplevd at rommet plutselig begynner å snurre når jeg sitter rett opp og ned. Dro til legen og tok blodprøve for å utelukke lave verdier så vi eventuelt kunne se på andre årsaker til svimmelheten.  Hun trodde det kunne være virus på balansenerven. Formen er litt bedre når det kommer til svimmelheten nå men det skal ikke mye til før jeg blir sliten. Blodprøvene viste at jernlageret mitt hadde sunket enda mer. Jernet lå på 5 og det er jo alt for lavt. Skal ligge på minimum 10.. Dermed skal jeg nå få jernsprøyter. Kult at kroppen ikke klarer å ta opp jernpillene jeg propper i meg. Takk for den lissom. Grunnen til jernproblemene er visstnok at babyen stjeler jernet i kroppen min og dermed sliter jeg med å få opp lagerene. 

På fredag var jeg på gravidmassasje på Atlasklinikken. En times himmelsk pleie. Snakk om å bli skjemt bort. Var helt kake etterpå. Så utrolig deilig. Jeg som alltid har vært litt skeptisk til massasje generelt. Men det var bare fantastisk deilig for en sliten stor kropp. Kan absolutt anbefales til andre gravide eller de som bare trenger litt massasje.

Jeg merker at det begynner å bli trangt og tungt nå. Jeg får fort smerter i korsryggen og ved skuldrene. Og da er det eneste som fungere å halvveis ligge i sofaen. Men jeg klarer ikke ligge på ryggen for da blir jeg uvel, så halvveis sittende, halvveis på sida fungerer, men så kommer den forbaska halsbrannen da.. Så tja jeg begynner i grunn å bli en smule lei nå. Syns magen begynner å bli veldig stor og ikke minst tung. Og jeg syns det er litt tidlig i grunn..  Men som samboern sa, det er lov å bli litt lei nå da. Snart bare 8 uker igjen og det er utrolig hvor fort tida har gått egentlig. 

vognpose

Jeg hadde lyst på en ala voksipose i bagen på vogna. Men voksiposen vi har er så stor. Dermed begikk jeg meg ut på oppgaven å sy en selv som passer i bagen. 

Her er resultatet. Ytterstoffet er vanlig bomullslerret, inni fleece og inni er det er helt vanlig dyne fra Ikea som jeg har klipt til og sydd. på midten er det en delbar glidelås. Enkelt og fort gjort å sy faktisk. 

Mye rimeligere resultat enn å kjøpe en ny vognpose:) 

10 små uker igjen

Da er det siste innspurt. 30 uker og bare 10 uker igjen til den lille forhåpentligvis kommer. Ganske rart å tenke på. Jeg skal faktisk bli tobarnsmamma.. 

Alt er klart til mini skal komme, vogn, vugge, klær og utstyr.. Men er jeg klar? Ikke helt enda tror jeg men jeg blir det nok. Akkurat nå så gleder jeg meg mere til jul og juleforbredelser. 

Hadde jeg bare hatt litt mere energi. For tiden så er jeg temmelig trøtt. I tillegg har jeg slitt en del med svimmelhet og uggenhet. Blir skikkelig kvalm av de svimmelhetsanfallene. Og da hjelper det ikke med halsbrann som øker kvalmen heller. Men dagene går jo. Men sliten, jo det er jeg. Det tar på å jobbe 3 dager i uka uansett merker jeg. Skal til legen i morra for å sjekke om det er blodverdiene som forårsaker svimmelheten. Hvis ikke må legen sjekke om det er noe annet..

Det begynner å bli trangt i magen, det er vanskelig å ta på seg sko, kle på seg, bare bøye seg. Ikke snakk om at jeg kan sitte litt framoverbøyd, nei, her er det bare å innta relaxed posisjonen med bakoverlent holdning og hånda støttende på toppen av magen. Merkelig hvordan den "hvile hendene rett under puppa"- stillinga kommer helt av seg selv. Har jo ett eget bord å disponere på magetoppen her. 

Status til nå

Uke: 

30+1

Vekt: 

rundt 70... (Tilsammen opp 10 kg)

Kjønn: 

gutt <3

Navn: 

har ikke bestemt oss enda men har noen alternativer

Leie:

ligger med hodet ned for tiden, gjort det siden 3d ul

Ødem: 

begynner å komme litt vann i kroppen nå ja. Litt i beina etter en lang dag. 

Andre plager: 

den bekkenløsninga da og svimmelhet, halsbrann og utrolig trøtt

Strekkmerker: sluppet unna enda men enda 10 uker igjen å vokse på

Termin: 

13.januar

Diller:

ikke foreløpig, er i grunn veldig matlei.. kjedeligst er å finne på middag og lage maten selv. 

Utstyr til babyen: 

har alt i boks nå. Kunne kanskje tenkt meg et bæresjal men får se hva det blir til.

Syoppdrag

Jeg har fått i oppdrag å sy sparkebukser til ei som venter tvillingjenter. Hun ville ha buksene i babycornfløyel og siden det ble så mye stoff til overs så ble det ett par matchende jakker også. Jakkene er fora siden dette blir er to desember/januarbarn:) 

Nå er de ferdige og jeg håper hun som har bestilt de blir fornøyd

De er i ca str 56

Julegaveplanlegging

jula i fjor:) 

Ja, jeg er tidlig ute med julegavene i år. Har dermed pakka inn de første julegavene i dag faktisk. Ikke fordi jeg har det så travelt og stresser med det. Men kombinasjon høygravid i desember, vann i kroppen, Stoooor mage, et bekken som krangler, mye folk, julegavestress i kombinasjon med hormoner funker dårlig. Og med fare for at guttungen kanskje kommer tidlig denne gangen også så er det greit å være i rute. Men det er ikke lett å handle julegaver nå heller. Folk vet jo ikke hva de ønsker seg eller... Greit nok har marsipanen og pepperkakene kommet i butikkene men vi er ikke helt i julemodus enda uansett. Ikke jeg heller. Det var rart å pakke inn julegavene i dag men samtidig merker jeg at jeg gleder meg til jul. Gleder meg til å finne på masse koselig for den kommende storebroren, samle familien, spise god mat, kose oss og slappe av. 

Var hos jordmor i går og hun spurte om jeg hadde tenkt å føde i uke 37 denne gangen også. 

Jeg tenkte fort og innså at det var på julaftenen. er du gærn sa jeg bare da, midt på julaftenen, nei takk, denne skal holdes inne til 1.januar i allefall. 

Men som hun påpekte; tror ikke akkurat du kan velge når den vil komme. Den kommer når den er klar. Så dermed tid for en alvorsprat med magen. Hold deg inni til januar.. Ikke det at det er noe krise om gutten absolutt vil komme før men det hadde vært litt mer lettvindt å ta det utenom romjul og nyttår i grunn. 

Tror uansett det blir ei veldig koselig jul i år. Og Aron skal skjemmes skikkelig bort. Har planer om advendtskalender og masse gaver og pepperkakebaking og mere til. 

Magekommentarer

Joda jeg vet jeg har mage, og jeg vet det syns at jeg er gravid nå. Ingen tvil om det. I dag sier til og med hun i kassa på Meny Oi, skal du ha eller? Det er fristende å si, nei jeg har svelga en hel vannmelon... Jo, det er ganske tydelig hva som skjuler seg i magen min. Men seriøst så utrolig svær kan jeg da umulig være. Og jeg har fortsatt 3 mnd igjen så jeg mumler bare noe sånt som -Jadda og større skal jeg bli, watch me and I'll show you..

Veldig koselig at alle skal kommentere magen og at den har blitt stor, men hva skjedde med så flott mage, så fin gravidmage, Så nett og fin mage du har. Neida her kommer det kommentarer oi, så svær du har blitt, Skal du ikke ha før i Januar??? Helt sikker på at det ikke er to inni der? de kan skjule seg bak hverandre på ultralyd vet du. Men er du ikke litt stor hvis du ikke har termin før i januar? osv osv.. Det stopper ikke.

 

Noen koselige kommentarer får jeg jo også heldigvis. Og jeg vet jo at alle kommentarer ikke er ment negativt, det er bare måten de blir sagt på tror jeg.

Kanskje er jeg litt mer nærtagen i tillegg. Det er ikke alltid like lett at kroppen forandrer seg, vokser og blir større og større. Jeg merker at lille prinsen tar mer og mer plass inni magen for å si det sånn. Enkelte spark og bevegelser gjør faktisk vondt. Og når jeg skal legge meg for å forsøke å sove så forsøker lille gullet å sparke seg ut gjennom madrassen. Ikke like lett å sove da. Det er koselig med spark og bevegelser og at den lille gir liv ifra seg, men jeg vil gjerne ha blæra og ribbeina mine i fred i grunn. Ja, ja, får vel vente med det til januar. da savner jeg sikkert sparkene og bevegelsene med en gang.

Hjelp, jeg skal bli mamma. Igjen!!..

Jo, selvfølgelig gleder jeg meg masse til det lille nurket skal komme. Jeg gleder meg til å holde han, lukte på han, lære han å kjenne. Men jeg har jo en nydelig gutt fra før. Kan man virkelig bli like glad i nr 2 som man er i nr 1. Har man tid til begge, Blir det mye sjalusi, blir man enda mer sliten. vil man bare kollapse til slutt eller finner man en måte å få det til å fungere på. Klarer jeg å ta vare på to unger, vil jeg glemme en unge i butikken, eller glemme å hente en unge i barnehagen. Hjelp.. Angsten var ikke langt unna nei.. Det var jo tøft å gå hjemme i 15 mnd med førstemann, så hvordan blir det da å levere en i barnehagen, være hjemme med andremann, så hente storebroren og ha tid til begge på ettermiddagen? Får man et supermamma gen etter andremann blir født eller har man i underbevisstheten den evnen allerede. Eller har jeg tatt meg vann over hodet og innser først nå at en er mer enn nok og to vil bli som ti??? 

Eller er det helt vanlig å tenke og føle sånn nå som det er alt for sent å angre og alt for sent å tenke seg om. Jeg var sikker på t jeg var klar for dette også kommer alle de rare tankene og bekymringene nå.. 

Helt ærlig så aner jeg ikke hvordan det vil bli, men andre klarer det jo så da må jo jeg kunne klare det også, eller? 

Jeg er jo allerede mamma, jeg vet hvordan det er å ha våkenetter, slite med søvnen, skifte bleier, bade, vaske, tørke gulp, bæsj, spy, tiss og bekymre meg, uroe meg, kjenne de små herlige gleder, få smil, bli satt pris på, bli ropt til, rast til, kjøre, levere, hente, mate, ja i grunn alt. Men noe jeg ikke vet er hvordan det er å gjøre alt dette for 2 stk. Gudskjelov at jeg har samboern som får hjelpe til. Man lærer kanskje etter hvert eller? Tiden vil vise.. he he

Også jeg som allerede har glemt hvor små nyfødte babyer er, at de ikke kan holde opp hodet sitt selv, at de ikke reagerer på navnet sitt eller sier ifra annet enn vel gråt. Ikke klatrer de opp på stellebordet selv heller. Så med andre ord back to scratch.... 

Sniktitt på Prins nr 2

I dag har vi vært på 3d ultralyd på Ultralydklinikken på Lysaker. En helt fantastisk opplevelse. Anbefaler det virkelig for de som kan, har råd og bor i nærheten av Oslo. Vet de har en ultralydklinikk i Tromsø også. Han er utrolig dyktig og hyggelig han som driver klinikken på Lysaker i allefall og han tok også 3d ul av Aron. her er en link til dere som ønsker  vite mer om 3d ul og kanskje bestille time der selv.  www.ultralydklinikken.no

Og for en søskenlikehet allerede a gitt. Vi så mange likhetstrekk, samtidig som denne kjekke gutten også er annerledes og har helt andre trekk. Men vi så mye av Aron i mini allerede. Blir spennende å se når han blir født. 

Mini lå med hodet ned og har rukket å bli god og rund med sine 1049 gram. Helt perfekt, alt var inntakt hjerterytme på 140 slag i minuttet, også utrolig fotogen a gitt. Han viste seg villig fram og at det er en gutt var det ingen tvil om denne gangen. 

Her er noen bilder av prinsen

under 100 dager igjen..

Nå er det under 100 dager igjen til lille knøttet skal komme. Hjelpes. Tiden går virkelig fort og fortere med nr 2 virker det som. Har jo en 2 åring som krever sitt og får dagene til å gå også. Koser oss veldig da. Den kommende storebroren skjønner nok at noe skjer men tror ikke han skjønner helt omfanget og hva det betyr at det skal komme en baby. Han skjønner vel kanskje ikke at magen min er rugekassa for babyen heller for den tar han ikke mye hensyn til gitt. Her blir jeg løpt ned, hoppa på og brukt som landingsdemper.. Får også ofte en fot eller en albue i magen fra utsiden også blir det sparka tilbake fra innsiden. Herlig. Søskenkranglinga er allerede i gang med andre ord.  Søte gutta mine

På mandag blir det en sniktitt på den lille da vi skal på 3d ul. Både gleder meg og gruer meg litt. Bekymringa for at noe skal være galt er jo alltid til stedet. Og er det fortsatt gutt... ? Vil den lille vise seg fram, hvem ligner den på, har den vokst som den skal osv. Mye bekymringer å gå gravid gitt. Men mest herlig og koselig også da.

Det herjes veldig i magen om dagen og spesielt på natta. Våkner ofte av massive spark og jeg lurer nesten på om den lille prøver å sparke seg en vei ut gjennom navlen. Tydelig at den har blitt sterkere og større. Foreløpig lagt på meg 8,3 kg. mest på magen, litt rompa og låra merker jeg. Har vel est ut litt andre steder også men det ignorerer vi for om en mnd kommer sikkert vannet for fullt også. 

Jeg ser virkelig fram til å gå høygravid i jula. veeeel... kanskje ikke. Bare de ikke tar feil av julegrisen og meg så..

Fikk tak i vugge til mini her om dagen også så nå er alt utstyret i boks, mangler bare å få vogna i hus. Den skal hentes om 2 uker. Weee. Tar oss en harrytur samtidig da. kanskje blir det litt mer vinterklær og ullklær til babyen også. 

Bekkenet er noe bedre men det glir litt ut av possisjon og jeg må knekkes på plass. I dag ble venstre del av hofta korrigert og det kjennes for å si det sånn. Skikkelig øm og verkende smerte i hele venstre skinke og fot nå. Men det positive er at det blir jo bedre.

Og jeg har jo starta å jobbe igjen. Deilig å gjøre litt i stedet for å bare gå hjemme. Men merker jeg blir sliten og trøtt. Tar på å jobbe uansett. 

Vel under 100 dager igjen til termin betyr under 100 dager til jul også. Julegaveangst.. rekker jeg alt i tide og før alt blir tyngere og slitsomt. Blir nok koselig å sitte med juleforberedelsene da. 

det vokser og vokser

og større skal den bli. 25 uker og jeg syns tiden går veldig fort.. 

Heldigvis er det meste i hus. Vugge har vi fått tak i, bilsete er kjøpt, og vogna er jo bestilt. Vi må bare hente den. Mangler vel bare litt ullklær til den lille.

Om en drøy uke får vi enda en sniktitt på krabaten. Skal på 3d ul og jeg gleder meg veldig. Det var stas å se storebroren på 3d ul så det blir nok like mye stas nå tenker jeg.

Det er veldig aktivt i magen om dagen, såpass at jeg ikke får sove innimellom. Mest aktiv på morgenene og kveldene. Og når jeg prøver å ligge å slappe av. 

Også har jeg verdens beste sjef og jobb som har klart å lage et tilrettelagt tiltak for meg. Derfor er jeg nå friskmeldt og skal tilbake på jobb til uka. Spent på om bekkenet tåler det også. Skal jo gå til kiropraktoren fortsatt så jeg har skikk på de låsningene som kommer innimellom.

Til da jobbe og ruuuuuge enda mer. 

Endelig er vogn og bilsete i boks

juhuuu og klapp på skuldera til meg

Endelig har jeg klart å bestemme meg og vogna er bestilt. Med tillatelse og velsignelse fra min bedre halvdel. Ble en emmaljunga city cross duo. Gleder meg kjempemasse til å hente den. 

 Og sånn ser den ut.. 

bagdel i typen Charleston

sportsvogndel i typen jeans black. 

I tillegg fikk vi kjøpt bilsete i dag også. Ble brio primo m isofix base. det ser slik ut