36 uker, brodder, lappen og vondter.

Det første snøfallet falt ikke i god jord her i huset. Vel hos pappan og sønnen var det kjempestas, men for den høygravide mamman med bekkenløsning ikke fullt så gøy. Jeg har klart å tryne flere ganger og det er ikke mye godt. Og når snøen ble til is i tillegg så investerte jeg i brodder. De er virkelig gull verd. Får nok bruk for de når jeg skal ut å trille i januar også.

Ellers så er jeg kommet til uke 36. Vært hos jordmor i dag og alt ser bra ut. Har mye vondter nå da men. Mye vonde og ubehagelige kynnere, nedpress og stikkinger. Det tyder på at kroppen forbreder seg gitt. Bekkensmertene kommer og går og hormonene raser fra en annen verden. Tror med tygghet jeg kan si at vi alle tre gleder oss litt til mamman i huset blir litt mere nogen lunde normal igjen. Vel normal er vel å ta litt hardt i men seg selv er vel det rette ordet. Her fyrer man seg opp for ingenting, klager på alt og tårene kommer bare noen nevner ekstrem oppussing. Gåtempo er også ett fremmedord. Her klager samboern på at han er ute å lufter skilpadda si og jeg føler alle går så forbanna fort at jeg føler jeg er ute å lufter ei veldig stor bikkje som jeg bare henger etter. Forøvrig så går jeg ikke lenger heller, jeg vagger jo..

Foreløpig yngstemann men kommende storebror i huset går tydelig gjennom en del forandringer han også. Han har plutselig blitt så stor gutt. Han prater som en foss, teller til 20 og plukker opp og hermer etter nye ord hver dag. Også skjer det så fort. Han har fått med seg at mamma ikke kan bære, løpe eller hoppe og at jeg innimellom er litt sur og sliten. Han er veldig flink til å komme å kose på meg. Tar begge hendene på kinnene mine og koser. Nydelige gutten min. Men noe opprør har han jo. Når man ikke sover i barnehagen og er sulten men ikke skjønner at man burde spise for å ikke bli sint så er verden generelt bare teit. Mamman og pappan er i allefall teite. Men vi blir som regel enige. I går ville han absolutt ikke ta av seg ytterklærene da vi kom hjem fra barnehagen. Så da fikk han bare sitte med de på.

Magen er nå så stor at folk kommenterer oi du kan ikke ha lenge igjen.. neida bare 4 uker... så jeg er ikke fødeklar helt enda da takk som spør.. Her er bollekulerunde magen. 

Og sånn til info, er veldig klar for å hilse på den lille bøllegutten som nå tar veldig stor plass i magen men ikke har tenkt å la det stoppe han for å ta noen karatespark eller saltoer. 

En annen ting som må feires er at endelig tok min kjære lappen i dag. Så nå kan han faktisk kjøre meg til sykehuset når jeg skal føde uten å måtte ha L bak. Og jeg slipper å måtte passe på eller følge med. Deilig å slippe den bekymringen. Også tror jeg det er litt deilig for samboern å kunne cruise rundt på egenhånd i bilen nå. Grattis til flinke mannen min. Kjempestolt av deg.