tirsdag 30. mars 2010

så lei så lei så lei

Er så utrolgi lei av å bare være hjemme hele tiden. vil ut å reise, vil bort, vil bare finne på noe annet enn å stelle og stulle i hjemmet.  Vet ikke om det er fordi det begrenser seg hva man mer man kan gjøre hjemme etter 11 mnd mamma permisjon eller fordi det har vært en utrolig laaaaang og snøfylt vinter som nærmest har sperra oss inne fordi vi ikke kom oss ut med barnevogn og minusgrader som stengte oss innendørs. Jeg er i allefall drittlei Oslo, drittlei hjemme, og har bare lyst til å pakke kofferten og dra ett sted på måfå. Men så var de tå ha penger til det da. Gulroten er syden i juli, men akkurat nå føles det så utrolig leeeeeenge til. Så derfor sitter jeg å er bare drit drittlei. 
jeg kan alle programmene på tv utenat og de fleste områder er gått tur på, de fleste butikker er vindusshoppa i og de fleste kafeer besøk, men nå går det ikke an å gå på kafe med den raske krabbegutten jeg har som ikke vil sitte i ro heller. So what to do what to do for å ikke gå på veggen?
Blogglisten

takk for deeeeeet


Har så lyst til å finne på noe, men orker ikke. Etter ei uke med syk unge og dårlig nattesøvn så er det såvidt jeg gidder å løfte ræva fra sofaen for å lage meg middag når ungen endelig har sovna for kvelden. Min kjære jobber kveld og det gørr kjedelig å lage middag til seg selv. Hva tar kortest mulig tid og smaker greit. Pasta. he he. vel kjedelig er det men det er mat vel og merke. 
mengden smågodt snakker vi ikke om. Det er tross alt påske. Og jeg trener i morra. æresord.... trallallallalla.

Det som er skikkelig teit er at når jeg er sliten, trøtt og daff så får jeg for det første ikke sove ordentlig. Akkurat som om kroppen er helt superstressa og uttafor så jeg ligger lys våken når jeg kunne sovet. Og jeg er i tillegg en av de som minst må ha 39 i feber eller influensa for å klare å sove på dagen. Noe jeg sjelden har.  Nå har jeg ikke tid til å være syk i allefall. 
For det andre så ligger jeg å stirrer i veggen de gangene jeg har lagt meg og ungen sover greit på natta. Takk for deeeet. 
Og når jeg er trøtt, ikke får sove og er sliten så blir jeg deppa og uttafor og beskylder min kjære for det ene og det andre og gir han skylda for det meste. Ja det var der de hormonen kom inn ja. Stemmer det. Takk for deeeet.

Så hurramegrundt og heisann og hoppsann. Her er det hyggelig og jeg kjeder meg ikke det spor. Jeg kunne funnet på masse nå som han sover, men jeg orker rett og slett ikke, og jeg tror noen har helt lim i sofaen, for her sitter jeg med fjernkontrollen i ene hånda og godteskåla omringer den andre hånda. GOD PÅSKE
Blogglisten

torsdag 25. mars 2010

Dager man ikke får gjort noe


er tydeligvis når man har pjuske og syke barn.  Da sitter vi stort sett sånn (som på bildet over) lillegutt og jeg. Nå er han ikke akkurat så liten lenger da. Han er en og klump å ha i fanget gitt så det gjelder å sitte godt når man førts har satt seg ned. Men koselig er det uansett. Ikke ofte han ahr tid til å sitte å kose med mamma lenger. Nå er det jo bare krabbing, reise seg opp og gå langs bordet og pelle på alt som gjelder. Har nesten ikke tid til å gi mamman sin en liten klem. men jeg stjeler meg til noen koser og trøster meg med at det blir nok mindre og mindre destod eldre han blir. Derfor får jeg nyte kosestunden mens jeg kan. og de gangene han overrasker med en siklete, våt og god nuss, da smelter han virkelig mammahjerte mitt.

Får så vondt av lille gutten min når han er så pjusk og ikke klarer å formidle hvor han har vondt eller hva som plager han. Han er jo dårlig i magen og veldig snørrete men det kan jo være tenner, det kan være ørebetennelse, kan være vondt i halsen, vondt i hele kroppen. Men han er jo utrolig tapper da. Leker litt på gulvet, smiler og ler litt, spiser litt og koser masse.

Det får heller være med at jeg ikke får gjort noe spesielt disse dagene han er syk. Han er jo så snill og god. så får vi se hva legen sier i morra.
Blogglisten

mandag 22. mars 2010

Trening

Det er så deilig å trene av og til, Akkurat som om en får ut all gørra og frustasjon og alt som kan samle seg i en kropp. Var å trente i går og følte meg så mye bedre etterpå, bortsett fra bekkenet da som fortsatt krangler litt med meg innimellom. Men i går tenkte jeg at jeg driter i det bekkenet og ser om det hjelper å trene. Litt usikker på om det e rmuskulært i blant eller bare selve bekkenet som er litt teit. Vel jeg fikk trent bra men bekkenet ble jo selvfølgelig verre etterpå. Forsøkte å tøye og strekke og gjøre det jeg skulle underveis. og tøyde skikkelig etterpå. Fikk kjæresten mi til å presse ned foten så jeg fikk tøyd ogdentlig på setet. 
Gikk som en gammel gubbe etterpå men etter en rolig kveld, masse varmeomslag og 12 timers søvn så ble det litt bedre. Men nå kjenner jeg resten av kroppen er sliten. Ikke etter trening men jeg tror det sliter på kroppen å bære rundt på en 12,2 kg unge hele tiden. Må si jeg gleder meg til han lærer seg å gå..

Men trening er godt uansett. Jeg merker at jeg får så mye ut av det. Mer energi, noen ganger helt utslit tog sover så godt (håper bare Aron sover like bra de nettene jeg vil sove godt) og Aron får veldig mye positivt inntrykk av å være på minisatsen. og ikke minst man ser at kroppen blir faster og finere. Man ser at det hjelper på det lille ekstra man har rundt om kring.  
Blogglisten

fredag 19. mars 2010

ny hverdag ja


Det er virkelig en ny hverdag å få barn. Man blir tvunget til å bli a-menneske av ypperste klasse og det er ikke akkurat mange fridager der. Det er nesten så jeg vurderer å legge meg etter barnetv altså samtidig som min kjære sønn. Men ett sted går grensa. Jeg legger meg ikke før kl 21 i allefall. Men jeg skal innrømme at klokka har ikke vært så veldig mye over 21 noen ganger..  Det er i allefall sjelden jeg holder ut til midnatt. Så det er slutt på partyløva og natterangling. Det gikk før for da kunne jeg bare koble han på puppen og få han til å sove igjen. Nå er ikke det så lett lenger, for det første siden han vil opp å leke, leke, leke og gjøre rampestreker, helst kl 5 men jeg setter grensa for å stå opp kl 6 altså. han får heller ligge å torturere meg litt til jeg står opp kl 6. Egentlig bare av prinsipp. Det er ikke menneskelig å stå opp før da og heller ikke morgen før da mener jeg. det andre problemet er at jeg ikke ammer lenger så det er ingen pupp å koble han på. De gangene han oppdager at jeg har noe der foran så skal han klype og pelle som en helt vanlig gutt. Joda en skikkelig gutt er han ja. Men det er da en av mange tusen ting han heller ikke får lov til. På samme måte som han ikke får dra i tv, lugge, skru på panelovnene , åpne komfyren, skru på komfyren. Men når nei er verdens største vits så hjelper det ikke å si nei tusen ganger heller. Jeg blir bare møtt med verdens råeste latter og det største gliset i manns minne. Jeg må snu meg for å ikke le selv og heller leke streng mamma. Det blir ikke noe bedre når han i tillegg til å le og smile fra øre til øre rister på hodet og fortsetter å bølle. Jeg gir opp og flytter han inn på rommet sitt der han får lov å pelle, leke og dra i og ødelegge hvis det er noe han ikke har ødelagt der fra før. 

Men denne nye hverdagen innså jeg først at jeg hadde her om dagen. Snakk om å leve i ammetåka i 11 mnd. Vel jeg har jo innsett at jeg har en ny hverdag med baby og lite søvn og en liten som skal utforske alt og ingenting. Men akkurat det der om å sove og hvor tidlig er det å stå opp kl 6 ble plutselig klart for meg da jeg var ute og tok ett par øl med noen venner av min kjære og han ene kompisen hans klagde over at han måtte stå opp så tidlig dagen etter. Han måtte trene kl 13.30... jeg lo også spurte jeg når han stod opp i dag. Tja egentlig ganske tidlig jeg stod opp kl 12. Da lo jeg i allefall og fant ut at jeg kl 12 allerede hadde vært oppe i 6 timer, jeg hadde matet, skiftet 3 bleier, matet, fått ungen til å sove, vaska klær, lagd mat og sett god morgen norge to ganger. Sendingen og reprisen innimellom alt jeg hadde gjort. Da først innså jeg hvor mye jeg hadde gjort i løpet av en dag. Og til tross for at jeg har gjort så mye og vært så lenge oppe i løpet av en dag så har dette året hjemme gått så fort. Går det virkelig an. Jeg har jo ikke kjeda meg ett sekund. Rett og slett fordi jeg ikke har hatt tid til å kjede meg. 

Og jeg husker plutselig at jeg for noen år siden selv var der jeg kunne sove til kl 12, være oppe til kl 00 og opplevde mange ganger i løpet av dagen at jeg kjeda meg og måtte finne på noe. 
men det er absolutt ikke kjedelig å gå hjemme nå. og dagen er absolutt ikke lenger fordi om jeg er oppe kl 6. snarere tvert i mot. jeg har aldri vært med på at en dag har gått så fort og at det har skjedd så mye på en dag. jeg har vært kokk, bleieskiftarbeider, en hjelpende person, en trøstende person, vaskehjelp, husmor, sjåfør og sikkert mange andre titler før en vanlig arbeidsdag slutter. 

Og fra å være ett utrolig morragrettent b-menneske så elsker jeg faktisk min nye hverdag. Selv om denne lille rampegutten våkner tidlgi så våkner han med verdens herligste glis og da kan man jo ikke annet enn å stå opp med ett smil selv. Selvfølgelig er han ikke like blid alltid og jeg har mest lyst til å frasi meg alt ansvar og gå men heldigvis går det over etter litt realistisk tankegang go en liten tell til ti pause og jeg er klar for kamp og finner ut at aha du er kanskje alt for trøtt, kanskje sulten, kanskje vondt i magen, kanskje selskapssyk, eller rett og slett har ei tann som plager deg. Noen ganger aner jeg ikke hva som plager han men da får man bare holde ut og trøste og prøve å forstå. Det går jo heldigvis for t over på Aron da. Han er 98 prosent blid og 2 prosent uenig.  Og det skal man absolutt ikke klage på. Og jeg klager ikke, jeg har bare innsett at man kan forandre seg, man kan bli glad i å stå opp tidlig, så lenge man har noe positivt å stå opp til eller noe som gir en noe. 
Blogglisten

tanker, tanker, tanker

bildet er tatt i Roma i 2004

Jeg tenker så mye, ofte alt for mye tror jeg.
Men en ting jeg har merket etter Aron ble født er at jeg har knyttet meg mer til mamman min. Spør jo henne om alt mulig av råd, hvordan jeg var som liten, om hjelp og alt tror jeg. Kan heldigvis snakke med henne om alt så vi har jo ett veldig bra mor-datter forhold. 
Jeg føler ikke jeg mangler noe, jeg har en fantastisk stefar som er verdens snilleste og stiller alltid opp. 
Men jeg merker at etter Aron ble født så har jeg tenkt mye mer på pappan min enn før. Jeg tenker jo ofte på han men det har på en måte blitt forsterket etter jeg blir mor. Er så utrolig glad for at Aron har en flott pappa. Jeg syns min kjære er verden beste pappa for sønnen vår. 
Det som plager meg mest er at jeg føler jeg begynner å glemme pappa. Han døde da jeg var 13 år. Verdens snilleste pappa, så hvorfor holder jeg på å glemme han? Jeg føler meg som ett så dårlig menneske som holder på å glemme han. Når jeg lukker øynene så husker jeg jo hvordan han så ut, jeg husker hvordan han luktet, hvordan han snakket og hvordan han var. Det fantes ikke noe vondt i han. 
Hvor lett er det for en 13 åring å sørge? Jeg klarte det ikke, Sperret bare alt ut, blokkerte alle følelser, tårer og tanker. De har jo kommet i ettertid, men sørget ordentlgi har jeg vel kanskje aldri, kanskje ikke før nå. 14 år senere. Hvor utrolig mye følelser og tanker skal egentlig settes igang fordi man har blitt mor. Jeg blir stadig overrasket over hvor mye mer følsom og lett rørt jeg er etter jeg ble mamma. 
Går det virkelig an å glemme ett menneske? I såfall skjønner jeg ikke hvordan jeg kan glemme han. Det skulle ikke vært lov, og det strider imot all fornuft. Hvis det var noen jeg burde og skulle huske godt så var det pappa. 
Jeg får dårlig samvittighet. Samtidige så er det veldig fjernt. Jeg blir jo trist hver gang jeg tenker på han og jeg har hatt mange reaksjoner i ettertid. Så jeg har vel brukt 14 år på å sørge og ta det innover meg på min måte. Vet jo at jeg aldri kommer til å glemme han helt. Selvfølgelig ikke, han var jo pappan min, men jeg skulle ønske jeg klarte huske småting. Jeg må konsentrere meg veldig for å huske på det. Men da kommer det heldigvis flere ting som jeg husker om han. Så kanskje trikset er å sette seg ned å tenke litt på de man savner eller som er borte for å huske de bedre. Trimme hjernen til å huske?

Jeg vil alltid mangle pappan min, men jeg vil gjøre mitt ytterste for å huske han så godt jeg kan. Jeg vil fortelle Aron om morfaren sin så han kan få ett inntrykk av hvordan han var. Jeg vet han ville blitt en flott morfar. Men samtidig så er stefaren min en flott morfar så der vil aldri Aron mangle noe. Og det er jeg veldig glad for. 

tirsdag 16. mars 2010

Herregud disse hormonene


Skal det ingen ende ta? Vel jeg visste jo at hormonene kunne rase det første året, men det finnes da grenser. Om du slår opp på tikkende hormonbombe i ordboka så finner du navnet mitt under. Visste ikke at det kunne bli så ille. Jeg kjefter og griner om hverandre og jeg tåler for søren meg ingen ting. Jeg var ikke så ille da jeg gikk gravid en gang og heller ikka da jeg var i puberteten. Det er så ille at jeg har mest lyst til å kaste meg selv ut vinduet i blandt. Det komme rhelt uten forvarsel og det svinger fra at jeg har en helt vanlig dag og er blid og fornøyd til plutselig å bli hylgrining og kjeftesmelling. Herregud. Jeg skjemmes, jeg blir lei meg, jeg får skyldfølelse for den stakkars samboeren min som dette går utover. Unnskyld så mye min kjære, men jeg kan faktisk ikke noe for det dessverre. Du får bare lukke øra og jatte med. 
Pms kan bare gå å legge seg, her er det sterkere saker inn i bildet. 

Ikke mye man får gjort med det, men anfallsfaren er over nå. men vær på vakt om 3 uker, da er det påen igjen.. Om det da er bekkenet som streiker eller hormonene som setter inn på tredobbel styrke er likevel uvisst. Så her venter vi i spenning i heimen...juhuuu.
Blogglisten

den nødvendige A-cremen


Hva skulle jeg gjort uten den ó gode A-cremen.?
jeg føler jeg vasker hendene hele tiden, når jeg lager mat, spiser, skifter på Aron, skifter bleier, vasker opp, vasker gulv, tørker støv, etter dobesøk, etter dusj, og generelt bare skyller hender etter vi har vært ute osv. I denne kuldevinteren så har hendene vært så rue og kjentes ut som sandpapir. Redningen har vært a-cremen.
Men ikke bare på hendene, hvis man er veldig tør på kroppen generelt. min kjære fikk plutselig noe eksemlignende utslett på hånda, jeg ba han smøre på a-creme og det forsvant.

Da Aron fikk utrolig bleieutslett så brukte jeg a-creme og talkum. Gjorde susen og det forsvant helt på to dager. 
a-cremen kan jo brukes til alt så jeg tar meg selv i å si, bare smør på a-creme. Høres ut som den mamman vett. (rart siden jeg er mamma, kanskje det har noe med saken å gjøre) Så jeg har den med meg over alt. Mitt nye must. Forlater aldri hjemmet uten den. Fra å være en litt skeptisk til at den kunne være godt for noe så har jeg blitt helt omvendt. Den funker bra som kuldekrem og etter å ha vært i sola. så altmuligkremen er et must i vårt hjem:)

Blogglisten

mandag 15. mars 2010

sjokoman er løs.


Jeg klarer ikke å la godteri ligge. Bare klarer ikke, alt må spises opp. samme hvor kvalm eller mett jeg er. det er som om hånda bare går på automatikk og før jeg klarer å følge med så har munnen og hånda dytta nedpå alt godteriet. Ja, min kjære sitt også. Han er av typen "snavvelsamler" som jeg kaller det. Han kan ta en bit eller to av godteriskåla også lar han det ligge. Skjønner ikke at det går an jeg. Er jeg så svak og så sukkeravhengig at jeg ikke klarer det eller er det som å røyke, det bare går av seg selv og på autopilot. 

Jeg kan jo ta meg noe frukt lissom. Det er ikke problemet. Problemet er at jeg er så fysen på noe og da er det bare godis som gjelder og har vi godteri så spiser jeg det opp. Rubbel og bit, med mindre det ikke er åpna og det er min kjære sitt. Eller det er ikke sant, noen ganger åpner jeg det og spiser opp det også også gir jeg han ett uskyldig blikk og sier, jammen jeg kjeda meg sånn, eller jammen jeg var så fysen på noe godt også kunne jeg ikke gå ut fordi Aron lå og sov, eller en eller annen teit unnskyldning. Vet det er teit, men det er bedre enn å innrømme at jeg er totalt blottet for selvdisiplin... Nei nå må det en skjerpings på gang. Blir ikke bedre av at jeg går hjemme hver dag heller. i morra skal det kjøpes inn mere frukt og det skal kun være sukkerholdige varer her på lørdager. så får vi se hvor mange dager jeg holder denne gang... eller om je ghar glemt mitt nye forsett til i morra...
Blogglisten

vel, jo skal vi se...


Man må jo finne på noe gøy... men å sikte på miss brun og blid er kanskje litt i høyeste sikte men skitt au man må jo prøve og siden de søkte mødre denne uka så meldte jeg meg på jeg... trallallla

så om du vil så hadde jeg vært veldig glad for din stemme. Har jeg først meldt meg på så prøver jeg jo å vinne.  Men da trenger jeg stemmehjelp gitt. Det er mange vakre jenter som sikter på å vinne så  help anyone? 
her er link til der du kan stemme og om du gjør det så blir jeg kjempegla og takknemlig. 
Blogglisten

Ingen dag er lik


Det er akkurat som om ungen har ligget på ladning hele natta og pønsket ut nye bøllestreker og fanterier han kan gjøre. 
I natt våkna han kl 00.30 og holdt på til kl 2.30. Prøvde å bare legge han i senga og la han ligge der igjen. Han hylgrein da vi gikk ut men hvis vi var der inne så herja han vilt i senga. Til slutt roa han seg hvis vi strøyk han over panna og kosa med han. Men må han bruke 2 timer på å finne ut at han skal sove videre da? Mulig han var litt tørst. fikk derfor vann som tydeligvis var godkjent. Han får ikke melk eller noe annet enn vann og smokk på natta nå. Det er heldigvis godkjent men herje det skal han. Heldigvis sovna han til slutt til tross for at han var ekstremt var på alle slags lyder og bare vi gikk ut av rommet så sensa han det. Utrolig for en radar på den ungen. Men til slutt sovna han og jeg lista meg ut fra rommet og fikk lønn for strevet ved at han våkna kl 7.30. vel og merke med en solid bæsjebleie som forpesta hele rommet men likevel halv 8 . juhuuu. 
Men så hva det den oppladninga på natta. I dag har han vært helt turbo allerede og kl er så vidt passert 10. Han er over alt, klår på absolutt alt og bøller og er den rampen. Drar i tv, dunker på tv skrur på panelovnene (de er nå skrudd helt av men likevel skal han pelle på de) åpner skuffer og skap, prøver å ta tak i ting på bordet, flytter på stoler, prøver å flytte på bordet, klesstativet og herregud ja alt som kan røres på og han får tak i skal utforskes. Er helt utslitt allerede. Hvor er lekegrinda når man trenger den. åh som jeg angrer på at vi ikke har lekegrind nå. men den hadde jo tatt opp hele stua. 
Vel konklusjonen er at nå er han så stor gutt at vi har sendt han på rommet sitt så får han herje og leke med alle leker og ting som er der. For der er det ingen ting annet enn lekene han kan ødelegge. Så Aron ble sendt på rommet i en alder av 11 mnd.  Haken nå er bare at han syns det var kjempemorsomt. Ja ja, vi hører han bråker og herjer i allefall. Derfor skal vi snart kle på oss og ut å trille. Da sitter han i allefall i ro. 
Blogglisten

søndag 14. mars 2010

eller nei...

Jubla vel litt for tidlig ja. denne natta våkna han kl 00 og kl 5 var det tydeligvis bare og overgi seg og stå opp. 
Når skal disse små skjønne at å sove er godt. Når han blir tenåring tenker jeg.. Da skal han bare sove og spise...ja ja. sånn er det. 
kan ikke forvente at hver natt er perfket med 12 timers søvn, så får jeg heller holde ut de dagene det blir lite søcn på meg. Vi fikk i allefall en del ut av dagen, husarbeid, trening, trilletur i sola, leking, herjing og masse mer.
Men gutten blir sliten av lite søvn og mye aktivitet og jeg er temmelig slått ut selv så tro rdet blir en tidlig søndag gitt. 
Det har vært en solfylt dag i dag. Men her er nå sola mi uansett da:)

 
Blogglisten

lørdag 13. mars 2010

Hurra? eller?


Tør jeg jubel eller ikke. Er jaggu ikke sikker. Etter masse natterangling, nattestrev og hyppige oppvåkninger og tidlige morgener, skal det nå være sånn at han sover 12 timer i strekk i sin egen seng? Skal det virkelig være sant. Tør ikke slippe jubelen helt løs men etter to netter der han ahr sovnet kl 18.30 og våknet forholdsvis kl 6 og 7 uten å grine men å begynne å leke og romstere i stede i sin egen seng så er jeg temmelig fornøyd i allefall. jeg bare krysser fingre og tær for at dette er noe nytt han har begynt med som han fortsetter med og gjør til sin nye soverutine. 12 timer og 12,5 timers sammenhengende sønv hadde jo vært himmelsk. 
Så nå må bare mor legge seg i rett tid også. nå trenger jeg kanskje ikke drøye den med å legge meg til kl 23 med å legge meg fordi han våkner da kanskje. Hadde vært herlig det også. men jeg tør som sagt ikke slippe jubelen løs helt enda. vi gir det en uke... tenker det kommer ett eller annet å snur opp ned på denne fine nye tingen også. som en forkjølelse, ei tann eller noe annet. Man vet aldri hva som lurer rundt neste natt her i huset gitt.
Ellers er jo humøret på lillegutt upåklagelig. han er bare blid, blid, blid. Og det smitter. Vel det burde jo smittet mer over på meg. jeg har mine ting og utbrudd men det er en helt annen sak.
jeg skal skjerpe meg og være mere blid jeg også. Man må ta vare på seg selv selv om man går hjemme og føler man ikke gjør noe. Jeg har alltid noe å gjøre, klesvask, rengjøring, legge på plass klær, rydde, vaske, rydde mer, ordne og lage system, lage mat, leke med Aron, gi aron mat, skifte på aron, legge aron, vekke aron, bade aron, gå tur med aron, handle og masse mer. Men innimellom skal man bare legge alt til side og ikke gjøre noen ting. bare se tv, eller lese eller lukke øynene. selv om man ikke får sove så bare la kroppen slappe av litt når barnet sover f.eks. 
Det er bare at jeg må tillate meg selv å gjøre det og heller bare drite i det jeg føler jeg burde gjøre. Det er jo der i morra likevel. det forsvinner ikke lissom. Det kan jeg love deg at det ikke gjør, den skittentøyskurva står der like herlig i morra. Bare enda fullere.
så nå skal jeg pleie meg selv og sitte i godstolen og se tv. god lørdag
Blogglisten

torsdag 11. mars 2010

endelig en følelse av vår


også våkner jeg til overskya og grått vær- kjipern. men fikk to dager med flott vær og litt varme og plussgrader for en gangs skyld.
ikke at det hjelper på formen. er litt laber form om dagen, trøtt og sliten og lurer på om jeg ikke har sluppet helt unna den influensa som herja her i forrige uke likevel. men må den ligge å lurke og lure sånn da? kan den ikke kommer for fullt og bli ferdig?. La meg kl 21 i går. Ja, du leste riktig. Kl 21! Litt fordi jeg ble dratt opp kl 6.30 og ikke visste helt hva natten kunne bringe av våken unge eller sånt. Men han våkna kl 3 og var våken til 4 sov så videre til kl 7. Kan ikke klage på det heller. men har vært uggen i hele natt og er fortsatt uggen og utrolig trøtt a gitt. lei av å gå sånn her. 
vil bli frisk og vil ha mere vår. 
Mye som skjer nå framover, kommer en del bursdager. jeg, Aron og Magnus har jo bursdag på rad og rekke i April så det blir 1 årsdag i allefall. våre bursdager blir vel mere forbigått i det skjulte tenker jeg eller med en kaffe og ei kake eller no.
Rart det der at med en gang man begynner å nærme seg en alder så har man mest lyst til å forbli yngere og sier at man er 20+.... he he.
ja ja, det er vel en periode det også. jeg for min del har litt problemer med å skille hvilken alder jeg nærmer meg. Lett å gå i surr etter 25 merker jeg...  men har ikke blitt 30 enda men nærmer meg faretruende. Og det er litt stress. Er det det man kaller 30 krisa?
vel tiden kan man ikke stoppe uansett. Og helledussen så fort dette første året til Aron har gått. De sa jo det kom til å gå fort, men jeg trodde da ærlig talt ikke så fort at man ikke rekker å tenke på at dagene går en gang. 
Blogglisten

mandag 8. mars 2010

har tent tre lys


To lys for de to jentene Mona og Nicoline som døde på Kariohola i Kristiansund i går. Og ett lys for Marita, tvillingsøsteren til Mona, som måtte se at søsteren og venninnen så brutalt ble revet bort.
Det er forferdelig når slike tragiske hendelser skjer. Jeg merker jeg blir målløs, jeg blir helt tom. Det eneste jeg klarer å tenke er hvor vondt familien må ha det. Hvor tøft og ubeskrivelig vondt det må gjøre å miste ett barn. Jeg klarer ikke forestille meg hvordan det måtte være. Vet bare at dersom noe hadde skjedd med min dyrebare skatt tror jeg ikke jeg hadde klart å gå videre. Man vet aldri hvordan man reagerer, for det skal jo ikke skje. Ingen foreldre skal overleve barna sine. De var bare 9 år. Det er ingen mening med det, dette kan da ikke ha skjedd fordi det skal være en mening med det. Det nekter jeg å tro. Det er urettferdig, meningsløst og forferdelig.
Min dypeste medfølelse og varme tanker går til familien og til venner. Håper de får den hjelpen og støtten de trenger nå.
Blogglisten

lørdag 6. mars 2010

Hjemme

Min kjære og jeg er hjemme fra en veldig koselig Kiel tur. Ble da både shopping, festing, sløving, spilling, Spa og show gitt. Den første kvelden slo vi ut håret, men den andre kvelden var vi temmelig slått ut begge to.
Tok spa behandlig tidlig på kvelden før middag og det var bare himmelsk. Å en bedre middag før vi var på casinoet og til slutt rocka på diskoteket.

Kjente at det hadde blitt sent og litt for mange prosenter da vi våkna neste morgen, men fikk da karra oss i land i Kiel. Kikka litt, shoppa noen småting og frokost. Så tilbake på båten og sløvet, begge var temmelig slitene og uggen form. Men vi gikk på showet, spiste middag og va rlitt på casinoet. Black jack er farlig morsomt.... hmmm. ja ja, vant ikke noe men morro var det.

Hadde det bare vært fyllesjuke jeg sleit med, etter å ha ikke rørt en dråpe prosenter i hele går men drukket en hel sjø av vann, fått i meg litt mat og vi dro hjem i dag så har formen ikke blitt bedr men verre. Så influensa er vel faktumet her. Måtte jo få det jeg også, når min kjære har ligget rett ut med den i ei uke før vi dro. Typisk. Det er bare at nå skal han jobbe hele uka, Aron kommer jo hjem i morra også skal jeg være helt utslått da.. Morro. NOT.

Ja, ja, får bare ta det som det kommer, men syns Aron skal få en pjuskemamma i stedet for en uthvilt mamma. Jeg får bare si at jeg prøvde så godt jeg kunne. I dag har jeg bare ligget på sofaen. Dritkjedelig. 
Savner gogutten kjempemasse, så jeg gleder meg jo utrolig til å hente han i morra uansett form eller ikke. Håper bare jeg kan sove av meg basseluskene. Vel det er jo håp, får se det an i morra. 

Alt for lenge å være borte fra han 4 netter altså. Men han har jo kost seg masse hos mormor og morfar. Vet han har vært i gode hender og kosa seg masse, det er verre med oss foreldrene som går med savnet og lengselen.. he he. Det er jo så stille hjemme, ingen som leker rundt på gulver, prater, roper eller bråker. Så det skal bli godt å få familien samla i hus og bråkegogutten hjem igjen. Vi er jo tre og da mangler det en vesentlig del av oss når Aron er borte også. Det er rart hvor fort vi blir vant til at man er en familie på 3. Man er ikke lenger 2. Uansett hvor mye man vil ha fri eller være bare kjærester så går det bare noen minutter eller en halvtime også er savnet der. Det slår aldri feil. Nå har jeg kjent på savnet i 3 dager så de blir absolutt godt å få han tilbake igjen. Skal ikke lyve og si at det ikke har vært godt med barnefri, men det er jo livet mitt nå. 

Blogglisten

onsdag 3. mars 2010

Plutselig barnefri

men han rakk å starte dagen med å spise på FHM bladet til Magnus før vi reiste:) søtingen. begynner tidlig ja:)
 
Vel plutselig og plutselig er det jo ikke men dagen kom fort syns jeg. Har levert Aron hos mormor og morfaren sin og der skal han være helt til søndag. Hjelp, savnet blir nok stort ja. Men skal innrømme at det blir nok litt deilig også. Har vært mye for en sliten mor de siste dagene. Mye natterangling og en syk kjæreste så det har gått i ett og i går la vi oss kl 21. Kjenner på kroppen at den trenger ferie og få sove ut og slappe av. 
Vi reiser på Kiel ferja i morra. Formen til kjæresten er bedre men ikke helt bra, men grei nok til å sløve på ferja, det går i penicilin så det blir jo full sløvetur tenker jeg. passer veldig bra. Spise god mat, være på spa'n, ta noen drinker, se show, shoppe og sløve og bare kose oss. 

Så it's ferie time, nå er ølen åpna, bagen er pakka, passet funnet frem og jeg skal legge meg tidlig å være opplagt til i morra:)
Blogglisten

mandag 1. mars 2010

Jordskjelv med etterfølgende tsunamibleie


Sånn er dagene her, jeg hører bare et lite jordskjelv på gulvet før jeg kjenner stanken og det bærer til badet for å bytte en tsunamibleie. I tillegg gulpes det mye mer enn før (mistenker spying) Med andre ord omgangsjuken er her. Til nå har Aron og jeg sluppet spyinga men det tar vel ikke lang tid før den omringer oss heller. Æsj, det er så kjipt å være syk og omganssjuken er den aller verste. Burde vel ha skjønt at jeg også brygga på den med to sjuklinger i hus og ette rå ha sovet uendelig lenge i nat tog morges. Bare flaks for meg at Magnus stod opp med Aron ellers hadde han vel kravla ut av senga på egenhånd og gjort masse rampestreker i stua, på badet og i gangen. Han finner alltid ett eller annet å dra utover, spise på eller trykke på. Alt han ikke har lov til og som vi må passe på. 

Matlysten er på bunn, men humøret er heldigvis på topp (les Aron her) jeg er bare skikkelig sutrete og sur og sliten. Hadde ikke tålmodighet og pleie evner da magnus var syk så jeg tviler på jeg har gjort meg fortjent til noe pleie nå, får bare holde ut og klare meg selv. Straffa kom til slutt ja. Men det er bare ikke alltid man orker to syke barn, derav den ene er stor nok til å klare seg selv og i allefall syte mindre enn den som er minst. Jeg syns jo synd på han men jeg har bar eto armer og jeg er sliten nok fra før av. En 10 mnd baby som er over alt og i tillegg er uggen i magen krever sitt. Jeg skjønner virkelig ikke hvordan alene mødre eller de meg en skokk unger klarer det. All ære til de altså. Det må jo være når ungene er sjuke det er tøffest. 

Jeg syns i allefall at syke unger er ett mareritt. Alt blir dobbelt og man får ikke gjort annet enn å pleie, trøste og gi omsorg, med andre ord det er alt man gjør i flere dager. Ikke alltid der hjelpe rhelle ro gman føler seg så hjelpesløs, nattesøvnen går til h..... og alt blir surr og man sitter ribbet, søvnløs, maktesløs, sliten og forvirra igjen når ungen har bestemt sin nye døgnrytme og man ikke har oversikt over hvordan det i det hele tatt skjedde. Jeg ga han jo bare melk fordi jeg syns han hadde drukket så lite... Så våkner jeg å finner ut at jo da jeg er skyld i det selv, mammahjertet og omsorgen lot han snu på alt vi har jobbet for så lenge. 
Sånn er det bare så må man snu det tilbake.
Det er derfor barn er så elskverdige og så lett å bli glad i og like, så man skal glemme sånne marerittperioder. 
ett glis fra den skjønningen og all mangel på nattesøvn og alt er glemt. 
Herlig. 


Blogglisten
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...