ny hverdag ja

Det er virkelig en ny hverdag å få barn. Man blir tvunget til å bli a-menneske av ypperste klasse og det er ikke akkurat mange fridager der. Det er nesten så jeg vurderer å legge meg etter barnetv altså samtidig som min kjære sønn. Men ett sted går grensa. Jeg legger meg ikke før kl 21 i allefall. Men jeg skal innrømme at klokka har ikke vært så veldig mye over 21 noen ganger..  Det er i allefall sjelden jeg holder ut til midnatt. Så det er slutt på partyløva og natterangling. Det gikk før for da kunne jeg bare koble han på puppen og få han til å sove igjen. Nå er ikke det så lett lenger, for det første siden han vil opp å leke, leke, leke og gjøre rampestreker, helst kl 5 men jeg setter grensa for å stå opp kl 6 altså. han får heller ligge å torturere meg litt til jeg står opp kl 6. Egentlig bare av prinsipp. Det er ikke menneskelig å stå opp før da og heller ikke morgen før da mener jeg. det andre problemet er at jeg ikke ammer lenger så det er ingen pupp å koble han på. De gangene han oppdager at jeg har noe der foran så skal han klype og pelle som en helt vanlig gutt. Joda en skikkelig gutt er han ja. Men det er da en av mange tusen ting han heller ikke får lov til. På samme måte som han ikke får dra i tv, lugge, skru på panelovnene , åpne komfyren, skru på komfyren. Men når nei er verdens største vits så hjelper det ikke å si nei tusen ganger heller. Jeg blir bare møtt med verdens råeste latter og det største gliset i manns minne. Jeg må snu meg for å ikke le selv og heller leke streng mamma. Det blir ikke noe bedre når han i tillegg til å le og smile fra øre til øre rister på hodet og fortsetter å bølle. Jeg gir opp og flytter han inn på rommet sitt der han får lov å pelle, leke og dra i og ødelegge hvis det er noe han ikke har ødelagt der fra før. 

Men denne nye hverdagen innså jeg først at jeg hadde her om dagen. Snakk om å leve i ammetåka i 11 mnd. Vel jeg har jo innsett at jeg har en ny hverdag med baby og lite søvn og en liten som skal utforske alt og ingenting. Men akkurat det der om å sove og hvor tidlig er det å stå opp kl 6 ble plutselig klart for meg da jeg var ute og tok ett par øl med noen venner av min kjære og han ene kompisen hans klagde over at han måtte stå opp så tidlig dagen etter. Han måtte trene kl 13.30... jeg lo også spurte jeg når han stod opp i dag. Tja egentlig ganske tidlig jeg stod opp kl 12. Da lo jeg i allefall og fant ut at jeg kl 12 allerede hadde vært oppe i 6 timer, jeg hadde matet, skiftet 3 bleier, matet, fått ungen til å sove, vaska klær, lagd mat og sett god morgen norge to ganger. Sendingen og reprisen innimellom alt jeg hadde gjort. Da først innså jeg hvor mye jeg hadde gjort i løpet av en dag. Og til tross for at jeg har gjort så mye og vært så lenge oppe i løpet av en dag så har dette året hjemme gått så fort. Går det virkelig an. Jeg har jo ikke kjeda meg ett sekund. Rett og slett fordi jeg ikke har hatt tid til å kjede meg. 

Og jeg husker plutselig at jeg for noen år siden selv var der jeg kunne sove til kl 12, være oppe til kl 00 og opplevde mange ganger i løpet av dagen at jeg kjeda meg og måtte finne på noe. 

men det er absolutt ikke kjedelig å gå hjemme nå. og dagen er absolutt ikke lenger fordi om jeg er oppe kl 6. snarere tvert i mot. jeg har aldri vært med på at en dag har gått så fort og at det har skjedd så mye på en dag. jeg har vært kokk, bleieskiftarbeider, en hjelpende person, en trøstende person, vaskehjelp, husmor, sjåfør og sikkert mange andre titler før en vanlig arbeidsdag slutter. 

Og fra å være ett utrolig morragrettent b-menneske så elsker jeg faktisk min nye hverdag. Selv om denne lille rampegutten våkner tidlgi så våkner han med verdens herligste glis og da kan man jo ikke annet enn å stå opp med ett smil selv. Selvfølgelig er han ikke like blid alltid og jeg har mest lyst til å frasi meg alt ansvar og gå men heldigvis går det over etter litt realistisk tankegang go en liten tell til ti pause og jeg er klar for kamp og finner ut at aha du er kanskje alt for trøtt, kanskje sulten, kanskje vondt i magen, kanskje selskapssyk, eller rett og slett har ei tann som plager deg. Noen ganger aner jeg ikke hva som plager han men da får man bare holde ut og trøste og prøve å forstå. Det går jo heldigvis for t over på Aron da. Han er 98 prosent blid og 2 prosent uenig.  Og det skal man absolutt ikke klage på. Og jeg klager ikke, jeg har bare innsett at man kan forandre seg, man kan bli glad i å stå opp tidlig, så lenge man har noe positivt å stå opp til eller noe som gir en noe.