Annerledes

Ja, hva skal jeg si. Det er annerledes å jobbe må jeg innrømme. Men også veldig gøy å gjøre noe annet igjen. Og jeg gleder meg enda mer over de stundene jeg er hjemme eller har fri. Også går det jo så bra de dagene Aron og pappan er hjemme. De koser seg masse sammen så det er jo bra vi kan ta igjen pappapermen han aldri fikk på denne måten. Man har jo ikke krav på det samme når man er student men ikke går tilbake til studiet etter en fødsel. Ting ordner seg for det. 

Men uvant er det. og jeg blir faktisk litt stressa i blant. For ting må jo planlegges og tilrettelegges. Jeg må jo huske på at Aron må hentes i barnehagen innen kl 5 så hvis jeg jobber til 6 eller Magnus jobber midtvakt eller kveld så sliter vi jo... så derfor må vi gjør om litt på vaktlistene og bytte og ordne. Det vil si, magnus må bytte, jeg bare maser... Men det ordner seg og han er jo så god og vil at jeg skal jobbe. Derfor gjør han jo alt for at det skal gå også. Tar seg fri, tar seg av Aron, lar meg sove og oppmuntrer meg. Var nemlig ganske nervøs før de første arbeidsdagene siden det er over 2 år siden jeg har jobba. Også er det helt nytt og man blir temmelig tussete og rar av å gå hjemme med en unge i 18 mnd..  Men nå er jeg i gang her og nå er det andre tider gitt. Jeg koser meg jeg, trives i jobben og syns det er spennende. Ingen dag er lik og jeg møter masse forskjellige mennesker hver dag.  Forandring fryder sier jeg bare.

Kontraktsskriving

Da var den oooo store dagen her. Skal straks reise ned på Tine og Skrive kontrakt. Er temmelig spent. Like spent som jeg var første skoledag tror jeg. Blir vel verre på onsdag når jeg faktisk skal ut i arbeidslivet. Har to uker opplæring nå før jeg blir kasta ut i det. 

Nå sitter gogutten og jeg og nyter frokosten før vi skal vekke pappa'n. Vel nyter er vel å ta i. Aron klager over ett eller annet, at han ikke får mere brunost eller ikke får noe han vil ha (men som jeg ikke skjønner hva er.) Han blir sp sint og irritert på meg når jeg ikke skjønner det. hehe.. sinnataggen min.

Ha en flott fredda. Denne helga skal nytes med gogutta mine. Er vel siste frihelga på en stund nå så må kose seg ja.

grue mæ litt

kjenner at jeg plutselig gruer meg litt til å begynne å jobbe igjen. jeg har jo ikke jobba på over 2 år. Jeg gikk på skole da jeg fant ut at jeg var gravid og har aldri kommet meg itlbake til hverken skole eller arbeid før nå. Tenk om jeg ikke husker hvordan det er, eller klarer det. Tenker plutselig alt mulig. kommer jeg meg på jobben presis, klarer jeg arbeidsoppgaven, vil jeg gjøre en bra jobb, vil jeg takle en hel dag, eller tre fire dager i uka. Føler meg som en håpløs ferskis igjen.. 

gledegruer meg er vel ordet. Skal bli godt å gjøre noe annet enn bare gå hjemme og skifte bleie og rydde, men det er samtidig litt trygt fordi jeg vet jo hva jeg gjør og skal gjøre. Jeg har i grunn ikke peiling på hva jeg i praksis skal gjøre. Vet det i teorien men det er det å yte den arbeidsoppgaven da... Ja ja, det går vel bra... 

iiiiiiiihaaaaaa.

Jau da. For ei uke sier nå jeg bare. Etter en fantastisk start på uka med en deilig 2 dagers avslappende og morsom tur med Kiel ferja. Sammen med veldig gode venner og godt humør og drikke så ble det en tur vi sent glemmer. Må bare gjentas en gang.

Så var det rett hjem, slappe av litt, sove litt før jeg dro i jobbintervju. Så var det tilbake til hverdagen, våkenatt, barnehage, prøve å få gjort litt husarbeid før det ble litt sofakos med min kjære. Og i dag fikk jeg den hyggelige telefonen om at jeg har fått meg jobb. Så nå blir jeg en working mom gitt. Helt fantastisk. Gleder meg til å komme meg ut i arbeidslivet og tjene til livets opphold. 

Kjenner jeg er litt stolt av meg selv nå. Det går hvis man vil og ting kan virkelig snu bare man har troen på det.

Tiden den tiden...

Hvor blir den av. Hørt det før? følt det selv. Noen ganger tror jeg døgnet har for få timer og noen ganger tror jeg døgnet tar igjen og stjeler fra de knappe døgnene. Enkelte dager er superlange, ofte når jeg venter eller lengter eller teller ned til noe som ferie eller noe annet koselig. 

Men i det siste har døgnet for få timer. Jeg rekker rett og slett ikke noen ting føler jeg. Men sanneheten er vel at jeg har for mye å gjøre kanskje. Som i dag da, det startet allerede i natt med forsøket på å få nok nattesøvn, altså skjønnhetssøvnen (jeg skjønner nå hvorfor man forfaller når man blir voksen (les får barn) vet jo aldri når man får sovet) Den sluttet allerede kl 2.30. oppe, gi ungen smokken, legge han igjen, prøve å sove videre, opp og hopp kl 6, dusje, skifte bleie og kle på poden, frokost, lever i barnehagen, hjem, støvsuge og vaske bil, lever regnbukse som vi hadde glemt hjemme i barnehagen, dra på gamle jobben, fiske etter ny jobb, spise lunsj, hilse på og si hei og hå, dra hjem, møte en dame som kanskje skal kjøpe bilen, testkjøre den, innom verksted å spørre om ubetydelige ting, endelig hjemme, sitter ned i 5 min, drar å henter poden i barnehagen, så hjem, fikk plutselig besøk, ungen spinnvill, bade han, gi han mat, skifte, herje, leke, si hade til besøket, begynne på middag, gi ungen grøt, legge han, rydde leker, lage ferdig middagen, bre dyna over gutten, vente på min kjære, setter meg ned og poff.... se tv... plutselig var dagen over gitt og nå kjenner jeg hvor sliten jeg er. 

Vel det er dette de siste dagene og timene har gått med til, søke jobb, gå i intervju, vente på svar og prøve å selge bilen og herje med gogutta mine. 

Nå håper jeg at jeg får svar på noen jobber snart. Får svar på en i morgen, skal i 2.intervju neste uke og venter på avklaring fra en tredje jobb jeg har søkt på.. Jeg håper vel mest på den siste i grunn.. Men jeg får bare se hva som skjer. Til da får jeg sanke nye timer til de kommende døgnene. 

Skal?.... skal ikke??

Må si jeg er litt usikker nå altså. vet ikke hvor stor markedet er for ett såkalt hjemmeshoppingtilbud. Det er snakk om et homeparty med klær både for voksne og barn pluss litt tilbehør..

Jeg har luska litt på Lingon og Blåbär som er ett svenskt firma med noen få selgere i Norge. Litt usikker på hvordan man går fram enda men fikk litt info i posten i dag. Må jo ha startkapital og sånt og booke 5 visninger innen man får startpakka. Det er snakk om høstkolleksjon nå i første omgang men det kommer så en sommerkolleksjon. 

Så hvordan er stemning for såkalt komme hjem til venninner eller venninnens venninne, kollega, familie, bekjente for å få lett servering og se på klær og shoppe i ro og mak? Er det noe som vil slå an? Er det fortsatt i vinden? Interessant. Vil dere komme på det? I såfall ville dere kommet på en slik sammenkomst om jeg stelte i stand det? Det er jo litt å satse på det og risikere men også en del å tjene på det som en bijobb. 

Så Skal? Skal ikke?. Må lese litt mer igjennom det først men vil vite om dere hadde kommet på noe slikt. Dere kan lese mer om Lingon og blåbär og dømme selv. De har masse lekre rimelige klær i allefall. 

oi oi, jobbintervju igjen.

I dag fikk jeg en utrolig koselig telefon fra Husfliden. De ville ha meg på intervju i neste uke. Så nå må jeg finne fram ting jeg har laget og produsert i det siste, finne fram attester også er jeg vel klar tenker jeg. Gleder meg faktisk. Det virker veldig spennende denne jobben. Så neste uke braker det løs. Wish me luck.  

Dagen har ellers gått med til utrolig mye sofasliting innimellom litt sying, levering i barnehage, middagslaging og handling. Husarbeidet ble utsatt til i morra. Kan ikke ta helt av heller. Får være grenser. 

Mission completed..

Jeps, da var jobbintervjuet unnagjort. Gikk i grunn greit det selv om jeg følte jeg kaldsvetta som en tulling og sikkert rødma like mye som jeg smilte... Vet ikke hva som er verst jeg, en audition eller jobbintervju. Tror heller jeg forestrekker en audition for da trenger jeg ikke være bare meg selv og jeg vet som regel hva jeg skal si... Hvorfor er det så innmari skummelt og rart med jobbintervju? . Jeg er jo egentlig ikke nervøs men det er noe med at man skal prøve å selge seg selv, gi det best mulige bildet av seg selv som overhode mulig så denne personen har lyst itl å ansette meg og INGEN andre enn meg. Det blir ikke noe bedre når mannen je ghar snakket med i 20 minutter avslutter hele intervjuet med å si, lykke til og måtte den beste vinne... Konkurranseinnstinktet kommer med en gang og jeg HATER å tape.. 

Problemet er bare at jeg er meg selv stor sett samme hvor utrolig nervøs jeg er og klarer å plumpe ut med diverste ord og uttrykk. Så de som ansetter meg vet i allefall hvem  jeg er uansett, på godt og vondt. Jeg vet med meg selv at det var ett par ting jeg liksågreit kunne holdt for meg selv men skitt au. Sånn kan det gå. 

Nå er jo dette tatt helt ut av sammenheng men jeg presterte å si at Ja, det ser litt kaotisk ut her, jeg fikk bare lyst til å rydde med en gang... Herregud.. jeg kan jo ikke si det. Men det skal nevnes at han da hadde fortalt at det var mye styr med lageret og sykmeldte og det så virkelig ikke ut i det bygget.. Jeg skal ha for at jeg sier ifra i allefall. he he.

Ja, ja, det får gå som det går. Jeg skal i allefall ha for at jeg er ærlig og oppriktig.. 

Mere jobbsøking, med cv denne gangen

føler meg litt sånn når jeg saumfarer finn for jobber jeg kanskje har en sjans til å søke på...

Jepp, har søkt på hele tre jobber til go jeg blir like overraska over det brede spekteret jeg søker på. Jeg går jo etter det der man ikke trenger utdannelse men mere jobberfaring og siden jeg stort sett har erfaring innen butikkjobber så må det jo bli dette jeg søker på. Denne gangen har skeidar, husfliden og en motebutikk fått æren av min skjønne søknad der jeg skryter uhemmet av meg selv, vedlagt en utrolig kompetanserik cv. Jædda... Vel det er nå en søknad i allefall. Og det er viktig og bare si positive ting om deg selv. Så det har jeg så absolutt gjort.. 

Og interessefeltet skal ingen symse av, jeg liker faktisk interiør, mote og håndarbeid. Ikke noe tull her, jeg klarer ikke alltid velge hva som interesserer meg mest bare.

Det kan bli litt deprimerende i lengden å kikke på alle de jobbene jeg ikke kan få pga utdannelsen som jeg mangler.. men men..

Min store drøm da jeg var liten var å bli interiørarkitekt, så skulle jeg bli kunstner, så skuespiller, så designer.. Vel den siste er vel kanskje enda en drøm. Vet ikke helt. Hvis jeg ombestemmer meg like mye nå som før så kan jeg liksågodt avvente en eventuell kunst og håndtverks skole.. Men tiden vil vise og økonomien vil vise hva jeg kan og ikke. 

I førsteomgang er det en deltidsjobb jeg trenger og har lyst til å teste meg i. Helt enkelt fordi jeg vil se om jeg klarer å jobbe og kan komme meg ut i arbeidslivet igjen.

Søkt jobb gitt...

Ja, da har jeg søkt på jobb da... Leverte en søknad i dag. Vel, jeg leverte en søknad ja, men det er tydelig at det er lenge siden jeg har søkt jobb, for skrev jeg med arbeidserfaring? Nei, sendte jeg med cv?, ehhh nei, skrev jeg ned skolegang? eh delvis.....Herregud hvor sløv går det an å bli. Mulig jeg må innom å levere litt vedlegg til den søknaden gitt.. 

Ja, ja man lærer da alltids noe og husker på hvordan ting var. Men jeg har i allefall søkt jobb i en strikkebutikk. Jeg som ikke kan strikke en gang...... 

ha ha ha. men jeg er glad i håndarbeide og kan hekle og sy da så får håpe det kan føre noe godt med seg. Har jo stått i butikk før. Er jo bare snakk om deltidsjobb dette i førsteomgang da og det er på senteret rett ved siden av oss. En gang må jeg jo prøve meg i arbeidslivet igjen og hvis det ikke går nei da går det ikke. Man må jo prøve først i allefall. 

Krysser fingrene for at jeg kanskje får den da. Hadde vært koselig syns jeg da.  Og kanskje jeg kunne plukket opp litt mere strikkekunnskaper. Tror jeg kan å strikke rett og vrang da.. ehh..

Blir i allefall spennende.