Jeps, da var jobbintervjuet unnagjort. Gikk i grunn greit det selv om jeg følte jeg kaldsvetta som en tulling og sikkert rødma like mye som jeg smilte... Vet ikke hva som er verst jeg, en audition eller jobbintervju. Tror heller jeg forestrekker en audition for da trenger jeg ikke være bare meg selv og jeg vet som regel hva jeg skal si... Hvorfor er det så innmari skummelt og rart med jobbintervju? . Jeg er jo egentlig ikke nervøs men det er noe med at man skal prøve å selge seg selv, gi det best mulige bildet av seg selv som overhode mulig så denne personen har lyst itl å ansette meg og INGEN andre enn meg. Det blir ikke noe bedre når mannen je ghar snakket med i 20 minutter avslutter hele intervjuet med å si, lykke til og måtte den beste vinne... Konkurranseinnstinktet kommer med en gang og jeg HATER å tape..
Problemet er bare at jeg er meg selv stor sett samme hvor utrolig nervøs jeg er og klarer å plumpe ut med diverste ord og uttrykk. Så de som ansetter meg vet i allefall hvem jeg er uansett, på godt og vondt. Jeg vet med meg selv at det var ett par ting jeg liksågreit kunne holdt for meg selv men skitt au. Sånn kan det gå.
Nå er jo dette tatt helt ut av sammenheng men jeg presterte å si at Ja, det ser litt kaotisk ut her, jeg fikk bare lyst til å rydde med en gang... Herregud.. jeg kan jo ikke si det. Men det skal nevnes at han da hadde fortalt at det var mye styr med lageret og sykmeldte og det så virkelig ikke ut i det bygget.. Jeg skal ha for at jeg sier ifra i allefall. he he.
Ja, ja, det får gå som det går. Jeg skal i allefall ha for at jeg er ærlig og oppriktig..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
tusen takk for kommentarer