Dagene går.

Joda, dagene går, litt grining, litt latter, litt kos med gutta mine og litt tanker og litt mere grining, latter, og funderinger igjen. Men det går seg til, det blir lettere, det blir mere normalt igjen. Fikk tlf fra sykehuset og alt virka normalt på prøvene så da slipper jeg noe mere styr og inngrep i allefall. Og takk for det. Det er nok nå. 

Men hva nå?. Jeg vet ikke hva jeg vil, jeg vil jobbe men har ikke jobb, jeg vil og vil men får det ikke til. Jeg vil bare gjøre  noe. Men så var det det der med energi og orken.. Skal prøve å trene litt på søndag og se om kroppen er med på det. Tror ting vil bli bedre nå framover. For nå skal det være min tur. Nå må det jo skje noe positivt igjen. Jeg har jo to positive ting i livet mitt uansett motgang eller medgang da. Gutta mine som er herlige og verdens beste. Hadde ikke klart denne uka uten de. Selv om alle har sine dårlige dager/sider så er det bare sånn det er. Nå har det vært min tur til å ha en dårlig periode. Men jeg tar det igjen på sjarmen innimellom. Håper jeg.

Nå skal det gå bra, nå skal det ordne seg og ting skal falle på plass, for det har jeg jaggu fortjent og bestemt meg for nå. Og jeg vil så gjerne finne ut av hva jeg skal gjøre for noe framover. Hva skal jeg gjøre, hva skal jeg jobbe med, drive med eller ikke holde på med. Det ordner seg uansett. Og gjør det ikke det så får jeg finne på noe da.