Jordskjelv med etterfølgende tsunamibleie

Sånn er dagene her, jeg hører bare et lite jordskjelv på gulvet før jeg kjenner stanken og det bærer til badet for å bytte en tsunamibleie. I tillegg gulpes det mye mer enn før (mistenker spying) Med andre ord omgangsjuken er her. Til nå har Aron og jeg sluppet spyinga men det tar vel ikke lang tid før den omringer oss heller. Æsj, det er så kjipt å være syk og omganssjuken er den aller verste. Burde vel ha skjønt at jeg også brygga på den med to sjuklinger i hus og ette rå ha sovet uendelig lenge i nat tog morges. Bare flaks for meg at Magnus stod opp med Aron ellers hadde han vel kravla ut av senga på egenhånd og gjort masse rampestreker i stua, på badet og i gangen. Han finner alltid ett eller annet å dra utover, spise på eller trykke på. Alt han ikke har lov til og som vi må passe på. 

Matlysten er på bunn, men humøret er heldigvis på topp (les Aron her) jeg er bare skikkelig sutrete og sur og sliten. Hadde ikke tålmodighet og pleie evner da magnus var syk så jeg tviler på jeg har gjort meg fortjent til noe pleie nå, får bare holde ut og klare meg selv. Straffa kom til slutt ja. Men det er bare ikke alltid man orker to syke barn, derav den ene er stor nok til å klare seg selv og i allefall syte mindre enn den som er minst. Jeg syns jo synd på han men jeg har bar eto armer og jeg er sliten nok fra før av. En 10 mnd baby som er over alt og i tillegg er uggen i magen krever sitt. Jeg skjønner virkelig ikke hvordan alene mødre eller de meg en skokk unger klarer det. All ære til de altså. Det må jo være når ungene er sjuke det er tøffest. 

Jeg syns i allefall at syke unger er ett mareritt. Alt blir dobbelt og man får ikke gjort annet enn å pleie, trøste og gi omsorg, med andre ord det er alt man gjør i flere dager. Ikke alltid der hjelpe rhelle ro gman føler seg så hjelpesløs, nattesøvnen går til h..... og alt blir surr og man sitter ribbet, søvnløs, maktesløs, sliten og forvirra igjen når ungen har bestemt sin nye døgnrytme og man ikke har oversikt over hvordan det i det hele tatt skjedde. Jeg ga han jo bare melk fordi jeg syns han hadde drukket så lite... Så våkner jeg å finner ut at jo da jeg er skyld i det selv, mammahjertet og omsorgen lot han snu på alt vi har jobbet for så lenge. 

Sånn er det bare så må man snu det tilbake.

Det er derfor barn er så elskverdige og så lett å bli glad i og like, så man skal glemme sånne marerittperioder. 

ett glis fra den skjønningen og all mangel på nattesøvn og alt er glemt. 

Herlig.