Som tidligere nevnt syns jeg virkelig ikke kl 5 er morgen nei, jeg kaller det natt, det er jo ikke lyst ute en gang enda. Sitter bare å er så glad for at jeg la meg kl 22 i går.. fikk i allefall 7 time rsøvn før bølla bestemte seg for å starte dagen. Nå står han faktisk foran tv og ser på thomastoget. Fant veldig mye "god, gammel og bra" barnetv på svensk tv 4 (som jeg husker fra min barndom i allefall).
Jeg sitter her og prøver å våkne. Og passe på Aron som reiser seg opp over alt nå og faller hele tiden. Men skal ikke klage fikk tross alt 7 timer søvn siden jeg var smart og la meg kl 22 i går. Ble jo like tidlig morgen i går. Men må innrømme jeg gleder meg til denne perioden er over og han kan sove til kl 7 kanskje. Drømme drømme.
Stakkar kjæresten har hatt omgangssjuke i natt og var temmelig redusert da vi stod opp nå. fikk henta litt drikke, kald klut og ting til han så han kunne sløve videre. hva er det med det å få unger og være syk hele tida?? Det er tydeligvis noe smo hører med det første året man har barn det eller?
Men det å følge med hele tiden er ikke alltid lett. I går tok aron turen ned fra stelleplassen på egenhånd (ca 30 cm høyde), til tross for at jeg holdt han. Skjønner ikke hvordan han klarte å stupe kråke ned på gulvet jeg altså men jeg rakk i allefall ikke holde han igjen eller forhindre det. Og mammahjerte mitt ble helt knust og jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre, han gråt jo litt men slutta fort når han fikk trøst, ringte så kjæresten også legevakta. Det gikk heldigvis bra tross alt og han var i fin form. Som de sa på legevakta så skal det ganske mye til før de får hjernerystelse og så lenge han ikke hadde kasta opp eller virka søvning eller trøtt. og hadde vært vpken hele tiden så var det nok ingen fare. Og ungen hadde det jo bra, lo og lekte rundt som vanlig og gjorde bøllestreker, stanga hodet, dulta borti ting og virket ikke som han hadde vondt noe sted eller noen merker eller kuler. Men jeg fulgte nøye med han resten av dagen og kvelden og var inne å sjekka han mange ganger i natt. Jeg var helt ødelagt i går, satt å gråt og gråt og var helt på tuppa. Var livredd for at jeg hadde ødelagt gutten min. Jeg vet jo hvor mye denne lille skatten min betyr for meg og jeg hadde aldri tilgitt meg selv om det hadde skjedd han noe som jeg hadde hatt ansvar for. Jeg hadde vel aldri tilgitt meg selv om det hadde skjedd han noe uansett da men.
Det var i allefall fælt men det gikk jo bra heldigvis. Men hjertet mitt hopper over ett slag hver gang han reiser seg opp og faller nå. jeg prøver å hindre at han slår seg borti noen harde kanter i allefall. Skikkelig hønemor som magnus sier. Godt å vite at det ikke er noe galt med morsinnstinktet i allefall.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
tusen takk for kommentarer