Formen har kommet seg, men kulda er nå fortsatt her og slipper ikke taket på kroppen. I tillegg kunne jeg tenkt meg å sove lenge og enda lenger. Men i dag ble jeg brått vekket av en liten gutt som stupte ut av senga vår. Herregud som jeg skvatt. Han var så stille og jeg hadde ikke fått med meg at han var våken en gang. Jeg drømte om han og ett eller annet om at han hadde skadet seg. Det var så ekkelt for akkurat da jeg drømte det hørte jeg et kjempedunk etterfulgt av verdens verste (for en mor å høre i allefall) Hyl. Han gråt heldigvis ikke lenge og storgliste rett etterpå. Vet ikke om han liker å leve på kanten av det meste men kan ikke regne med at han lærer av dette så liten han er nå men kanskje det fester seg på minnet at det er vondt å falle ned. Heldigvis fikk han ingen varige men som jeg merka, ingen blåmerker eller kutt eller noe hovent. Både han og jeg slapp nok med skrekken. men noe må gjøres med sovesituasjonen. Spørs om han vil sove i egen seng hele natta eller i reisesenga. Men må jo bare prøve. eller dekke gulv og alt med klær eller dyner og madrasser. he he. litt tungvindt men. Han er jo så glad i å ligge tett tett inntil og kose. Utrolgi koselig men når han våkner så skal han krabbe bort og over alt. Noe må gjøres men hva er vel spørsmålet og hvor mange kamper orker man å ta midt på natta med nok søvnunderskudd fra før... hmm.
Den tid den sorg. Må senke bunnen i spirnkelsenga til Aron også for det er vel ikke lenge
før han klarer å dra seg opp etter sprinklene go kanskej stuper over der. Det er høyere så det må bare gjøres med en gang. Vil jo ikke at gullgutten skal skade seg. Fikk men en bra nok erfaring i dag og vil ikke at den skal gjenta seg. Det kan jo fort gå ille.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
tusen takk for kommentarer