Pjuskelusk

Det var jo ikke til å unngå, men da ble jeg syk også... Hmm. Våkna først av en liten gutt som kasta opp og bare ville sove sammen med oss. Ville helst ha han i senga også så jeg kunne følge med han. Resultatet ble jo at jeg sov lite, nesten ingen ting. Men det viktigste er jo at lillegullet har det bra. Min kjære var derfor så snill å stod opp med Aron på morgenen så jeg fikk sove ut litt. Er småkvalm, har mageknip, vondt i hele kroppen, enorm hodepine og bare uggen. Håper det går like fort over som det kom. For aron og jeg skal være alene hjemme i kveld når sambo jobber. Kan bli en utfordring. En stykk syk unge og en stykk redusert mamma. Flotters... vi får sitte å sløve i sofaen tror jeg. Er jo grenser for hvor mange rampestreker Aron orker å gjøre når han er såpass slapp og daff.

Jeg virkelig hater å være syk. Jeg klarer ikke ligge i senga og sløve, klarer knapt nok å sove i det hele tatt. Jeg hater å være "sengeliggende", så jeg halvsitter i sofaen. Minner meg alt for mye om de gangene jeg har vært syk. og det er ikke gode minner alt.
Men å ligge på sofaen er litt bedre. Da kan jeg ha på tv i bakgrunnen og dataen i nærheten, og nå åler jo Aron seg rundt på gulvet også så jeg må jo følge med. Man kan lissom ikke være 100% syk når man har barn, man må lissom klare ting uansett hvor dårlig man er. Derfor er jeg utrolig glad for at jeg har Samboern som stiller opp og er her. All creed til alenemødre altså. Skjønner ikke hvordan dere klarer det.