Egen blogg

Etter å ha skrevet blogg til sønnen min lenge nå tenkte jeg det var på tide med en egen blogg. En blogg er jeg kan skrive om mine ting. Så får jeg heller skrive om Aron på bloggen hans så besteforeldre og tanter og onkler og familie får sin daglige dose Aronmaiden:)

Kanskje blir dette mest for min egen del men det er spennende å se om noen kanksje finner mine tanker og ideer interessante også...

Min teori er at det finnes en frøken Ubeleilig i oss alle. Jeg har alltid ført meg som frøken ubeleilig på mange måter. Føler jeg sier ting helt feil, gjør ting helt feil og bare er litt feil innimellom. Skrudd feil sammen eller defekt. Direkte oversatt betyr jo ubeleilig "passer dårlig", på et ubeleilig tidspunkt. Jeg skrev mange sketsjer og historier om frøken ubeleilig da jeg var med i en teatergruppe for noen år siden. Det var vel en slags terapi i seg selv og skrive tror jeg. Jeg har passa dårlig på mange tidspunk. Likevel så er det sånn jeg er. Jeg er klomsete, klønete, sier ting før jeg tenker, gjør ting før jeg tenker og klarer det meste.. Men likevel ordner det seg alltid på en heller annen måte. Jeg kommer meg igjennom det, jeg mestrer det på en måte og jeg overlever. Så det må jo være en fighter i meg selv om jeg passer litt dårlig inn her i verden. Jo, en fighter er jeg helt klart ellers hadde jeg ikke vært her jeg er i dag. Jeg har verdens nydeligste sønn, verdens herligste og flotteste samboer og resten av familien kan jeg ikke få fullrost nok for å ha holdt ut meg meg og mine ting oppigjennom årene, sykdom, opprør, tja det meste. Men familien har aldri backet ut. Heldigvis kan jeg vel si for hva gjør man uten familie. De er limet som holder en sammen.

Vet nesten ikke hvor jeg skal begynne hen her jeg. Har så mye å si, har så mye å fortelle, har så mye å få ut. men vi får vel ta det litt over litt. Ellers blir det fort en ubeleilig dose meg her tror jeg..