Den magiske skittentøyskurven

I dag har jeg virkelig gjort alvor ut av Husmortittelen. Det har blitt støvsugd, vasket gulv, vasket klær, ryddet, tørka støv, vaska bad og tørka klær og lagt på plass klær. Men like vel er ikke den skittentøyskurven tom. Men to maskinvasker for holde for i dag. Utrolig mye klær a gitt. Skjønner ikke at en familie på 3 klarer å bruke så mye klær jeg. Men det går altså. Aron bruker jo nesten tre skift på en dag. Er det ikke gulping, så er det grising med mat, åle seg på gulvet som tydeligvis ikke er så rent selv om vi vasker ofte og bleier som ikke alltid holder på det de skal. Dette er jo noe en må regne med med småbarn men jeg bruker jo klær jeg også, blir gulpa på, får mat på meg av små skittene barnehender og håndklær går det masse av, når man trener så blir det jo ekstra. Sitter her og er litt glad for at vi ikke har 5 unger som hadde gjort den lille vaskemaskina vår temmelig overarbeida. Det hadde mest sannsynlig streika.

Men det har da blitt gjort litt i heimen i dag. Kjenner jeg er sliten nå. Men samme hvor sliten jeg er og hvor pjusk Magnus er i dag så skal jeg på trening. Min lille fritime der det er bare mitt og jeg kan få ut litt frustrasjon, sinne, slippe å tenke eller hva det måtte være jeg trenger å lufte. Håper det går greit med disse gutta hjemme da. Magnus har vært litt smådårlig i dag stakkar mannen min. Man får bare håpe det går over like fort som det kom. Han sa nå han skulle klare å ha Aron en time mens jeg trente.

Egentlig er jeg litt sliten etter all husmorsysslinga i dag og vurderer å droppe treninga, men det er noe med trening som gjør at man vet man føler seg bedre etterpå og man må bare sette rævva i gir og komme seg avgårde og trene. Trening har hjulpet meg på mange måter, Føler meg bare veldig bra og vel etterpå. Akkurat som om den setter på plass de manglende brikkene jeg føler jeg har surra med tidligere på dagen eller dagen før. Skal innrømme at det har rasert en del hormoner etter Aron ble født også og hormoner skal man absolutt ikke symse av.

Og den barselsdepresjonen jeg pådro meg etter fødselen virker som er på vei tilbake bort. Virker mye letter i allefall. Det har ikke alltid vært like lett for hverken Magnus eller meg at jeg alltid har vært litt uttafor og ikke orket så mye. Men nå har jeg energi og overskudd til å trene og det gir meg bare mer kjenner jeg. Og koser meg som både husmor og mamma og hjemmeværende. Så da bærer det avsted til sats.