Jo, selvfølgelig gleder jeg meg masse til det lille nurket skal komme. Jeg gleder meg til å holde han, lukte på han, lære han å kjenne. Men jeg har jo en nydelig gutt fra før. Kan man virkelig bli like glad i nr 2 som man er i nr 1. Har man tid til begge, Blir det mye sjalusi, blir man enda mer sliten. vil man bare kollapse til slutt eller finner man en måte å få det til å fungere på. Klarer jeg å ta vare på to unger, vil jeg glemme en unge i butikken, eller glemme å hente en unge i barnehagen. Hjelp.. Angsten var ikke langt unna nei.. Det var jo tøft å gå hjemme i 15 mnd med førstemann, så hvordan blir det da å levere en i barnehagen, være hjemme med andremann, så hente storebroren og ha tid til begge på ettermiddagen? Får man et supermamma gen etter andremann blir født eller har man i underbevisstheten den evnen allerede. Eller har jeg tatt meg vann over hodet og innser først nå at en er mer enn nok og to vil bli som ti???
Eller er det helt vanlig å tenke og føle sånn nå som det er alt for sent å angre og alt for sent å tenke seg om. Jeg var sikker på t jeg var klar for dette også kommer alle de rare tankene og bekymringene nå..
Helt ærlig så aner jeg ikke hvordan det vil bli, men andre klarer det jo så da må jo jeg kunne klare det også, eller?
Jeg er jo allerede mamma, jeg vet hvordan det er å ha våkenetter, slite med søvnen, skifte bleier, bade, vaske, tørke gulp, bæsj, spy, tiss og bekymre meg, uroe meg, kjenne de små herlige gleder, få smil, bli satt pris på, bli ropt til, rast til, kjøre, levere, hente, mate, ja i grunn alt. Men noe jeg ikke vet er hvordan det er å gjøre alt dette for 2 stk. Gudskjelov at jeg har samboern som får hjelpe til. Man lærer kanskje etter hvert eller? Tiden vil vise.. he he
Også jeg som allerede har glemt hvor små nyfødte babyer er, at de ikke kan holde opp hodet sitt selv, at de ikke reagerer på navnet sitt eller sier ifra annet enn vel gråt. Ikke klatrer de opp på stellebordet selv heller. Så med andre ord back to scratch....
En ting som gjør at eg vet at du kommer til å klare å være en minst like bra mamma for to, som for en - morsinstinkt ^^, Du har mye av det ! Og selvfølgelig har du en super samboer og en fantastisk familie rundt deg, som GJERNE kommer og hjelper ! Vet jeg ikke bare snakker for meg selv når jeg sier det ;) Tviler på at det vil være særlig vanskelig å sende Aron og mini-Aron til Tofte :)
SvarSlettOgså må du huske at jeg er bare en flyreise unna, så kommer gjerne flere ganger ^^,
godingen. Takk:) Glad i deg.
SvarSlettÅ sende disse to til Tofte er ikke vanskelig for oss, det blir bare koselig og gøy. Man lærer på veien Wenche, det går egentlig av seg selv å bli 2 barns mor, bare la alt falle naturlig å ikke være opptatt av at livet ikke følger boka. Det er det ingenting som gjør og en blir bare frustrert hvis ditt liv ikke er som det står at det skal være. Har aldri fulgt ei eneste bok og det er så deilig å ikke ha et A4 liv. Ikke vær redd for å si ifra til oss at dere er slitne og vi tar gjerne de søte snille guttene ei helg eller 7.... Gleder oss veldig til dere blir 4 Klem fra Mamma og Steppa.
SvarSlett