Hvem er Frk. Ubeleilig?????

Jo nå skal jeg fortelle. Det er mitt alter ego, så har jeg noen å skylde på når jeg er komplett umulig. Jeg er langt, langt i fra perfekt. Kommer nok aldri til å bli perfekt på noen som helst måte. Men jeg er meg selv, på godt og vondt.

-Jeg kan være sjefete, prate veldig mye, vimsete, klønete, forsøke å være perfeksjonist, ha ryddedilla, er snill og romantisk, kan være lur, dum, kan lett la meg irritere, kan lett la meg bli såret, jeg har mine arr, mine vonde minner, jeg har mine gode og flotte opplevelser og minner som jeg alltid tar med meg. 

-Jeg er kanskje håpløs til tider men jeg er nok lett å like for det. For jeg er meg selv. 

-Jeg stiller opp, jeg hjelper deg om du trenger det, jeg lytter, jeg muntrer opp. 

-Jeg kan finne på mange sprell, jeg er litt gal, litt smårar og tja alt mulig på en gang. 

-Men slem er jeg ikke, ikke ond heller. Jeg liker ikke å se noen lide, jeg gråter av barn som har det vondt, mennesker som har det vondt eller sliter. 

-Jeg vet hvordan det er å slite, ikke ønske å leve, ikke orke å forsøke, ikke makte å være

Jeg vet hvordan det er å bli bedre, ha det bra, være lykkelig og nyte livet

-Jeg vet at det kan gå bra, at ting ordner seg selv om jeg kan være utrolig pessimistisk til tider og bare se svart på det meste. Men det skal ikke mye til for å snu både meg og humøret. 

-Jeg er lett å påvirke, smiler du til meg, smiler jeg til deg.

Jeg er frk. Ubeleilig. Men når jeg er aller mest ubeleilig er nok når jeg kjefter på kjæresten for ingen ting, eller blir irritert over de som går så utrolig sakte på butikken, blir sure på de som er sure fordi de bare er sure, når ting ikke går eller blir som jeg vil, når jeg selv ikke vet hva jeg vil og når jeg bare er umulig uten å vite helt hvorfor. (kan være det noen kaller pms) Men det er greit å vite at jeg er ikke frk Ubeleilig lenge av gangen. Hun forsvinner fort. Det er ikke bare når jeg er umulig jeg er frk. Ubeleilig. Det er også når jeg tøyser og tuller og fjaser og er skikkelig rar og smågal. Men da er jeg vel bare søt eller hva?

Du får ta meg som jeg er når jeg ikke ble som jeg skulle. Eller kanskje det rett og slett var akkurat slik jeg skulle bli. En evig frk Ubeleilig?

bildene er fra da jeg spilte teater på cabaret for øyeblikket ( en teatergruppe for tidligere og nåværende pasienter fra Blakstad sykehus, en del av min historie) der nettopp frk Ubeleilig ble laget av meg. Eller kom til sin rett vil jeg heller si.