Unger på kryss og tvers

Nei, altså jeg sikter hverken til unger som Reiser på kryss og tvers til foreldre eller unger som er mine dine og våre men våre egne to som innimellom kan være som ti. Det forundrer meg stadig hvordan to småttiser kan ta så vanvittig stor plass i senga vår? Riktignok har vi kun 160 cm seng og burde hatt en tometers. MINST!Men jeg tviler på at det hadde hjulpet. I allefall når man våkner av at man fysisk må skrape en fireåring ut av ryggmargen og vikle ut sine egne bein fra hans bein og i tillegg har en trettenkilos en meter lang lue over hodet. Det er ett under at man får puste i det hele tatt ogikke minst klarer å sove sånn. men er man trøtt nok så går det meste har jeg inntrykk av.
I ett forsøk på å f noen få cm for seg selv har man krympet seg sammen i nedre høyre hjørne av senga og kartet til seg en liten flik av hjørnet på dyna si. Puta gikk tapt for mange netter siden,
 Men får jeg ligge litt alene? Neeeeeida, de følger etter meg som magneter og klistrer seg på meg. Det hjelper ikke spise masse stinkende mat, hvitløk eller la være å dusje eller ta på seg tåfissokker. De skyr ingenting og bryr seg i allefall ikke om lukt eller noe som helst annet bare de får klenge seg fast til meg. Og samboeren min han ligger helt uforstyrret på sin halvdel i senga. Fatter ikke at det er mulig! Joa, klart det er koselig men må de ligge over ansiktet mitt, putte tommelen oppi nesa mi, tåa inni øret mitt og binde meg fast med beina sine? Er de redd jeg skal forsvinne? Som om jeg hadde hatt noen som helst mulighet til å i det hele tatt snorke. Er det dette som er ett barns ubeskrivelige kjærlighet til mammaen sin? Jeg får vel ta det som ett kompliment og tenke at jeg kan sove normalt når jeg blir pensjonist;) men det dreier seg ikke bare om natta heller. Jeg har to klegger hengende på meg i løpet av dagen også. Veldig kos men til tider får man litt klaus... Så da pleier jeg gjøre det samme tilbake, klenge på de, knusekose og rundnusse og kile. Da sier ettåringen nei, nei nei, dytter meg bort og storflirer. Ikke lett å forstå seg på de små alltid;) men herlige det er de uansett.