syprosjekt

Det har vært mye syprosjekt i det siste. og i anledning landstreffet for januarmammaene så skal jeg lage en smekke til hver av babyene. det blir jo litt jobb så jeg har jo allerede starta som smått. mye klipping gitt. men jeg får god hjelp av Leon og det er bra. Han spiser vannmelon og passer på at jeg gjør det riktig, mens jeg klipper og styrer og ordner. mon tro om vi blir ferdig til 8. august. Vi har fått mange hyggelige sponsorer til treffet også og jeg gleder meg masse til å møte alle de andre januarmammaene som jeg har snakka mye med på forumet ellers.

sying og permisjon

Det har blitt herlig mye syoppdrag i det siste. Og hekleoppdrag også. Det går i baby converse sko og babyplagg, noe bilstolposer, vognputer og diverse. Kjempegøy. Tide flyr. Jeg har jo noe å gjøre hver dag, men permisjonsslutt nærmer seg slutten dessverre. Denne gangen har jeg storkosa meg hjemme i perm. Og hvor ble de 6 mnd av? Lille babyen min er allerede 6 mnd!!!! det er helt sykt. Ble jeg ikke nettopp gravid dah? Jeg fatter ikke at tiden kan gå så sykt fort. 21.august er den magiske datoen. Da skal min bedre halvdel være hjemme mens jeg jobber. Jeg er spent, jeg gruer meg, jeg er livredd, jeg gleder meg. Alle følelser strømmer gjennom hodet mitt. Jeg vurderer å skrive bruksanvisning til min kjære, jeg vurderer å la han bare finne ut av ting sjøl, tja jeg vurderer å bare jobbe fredag og lørdag så jeg har resten av uka til å være hjemme. altså her vurderes og veies alt for og i mot. 7 mnd permisjon er ALT for lite.... synd det er siste gang jeg skal være ut i permisjon. Leon og jeg har vært på babytreff, shopping, turer, bare kosa oss hjemme og alt mulig. Det har vært stas. Og Storebror er jo så glad i lillebroren sin. Ikke noe problem å få en baby med en snill 3 åring i hus.
Bilder av gogutta mine:) fra ferieuka vår i Kroatia. Det var deilig å få smaken på litt sol og varme.

Så vi koser oss, vi forbreder oss, vi tar en dag av gangen og nyter den. snart er hverdagen her.

prøve å blogge litt igjen da. Nå virker det som at macen min har bestemt seg for å fungere igjen også. Livet er hektisk med to små bøllefrø i heimen. Storebror er 3 år og i beste trass, men også herlig, pratsom og oppfinnsom. det er en fantastisk tid. Lillebror vokser seg større og større. straks er han 5 mnd. hjelp hvor ble tiden av?

Lillebror har kommet

9. Januar kl 9.14 kom nydelige lillebror til verden. 4 dager før termin. Han hadde det like travelt som storebror så da han kom ut var han helt blågrønn i ansiktet. Vi kom inn på sykehuset litt over kl 6 på morgenen og tre timer senere var vi tobarnsforeldre. Men alt var bare bra med han og han er perfekt. Storebror er veldig stolt men syns nok det er litt rart at vi foreldrene er så opptatt av denne babyen. Trassen blomstrer litt så man kan trygt si at hverdagen går som vanlig og det er Aron som har mest fokus. Destod kosligere er det da å snusekose på lillebror når Aron er i barnehagen eller har lagt seg. Lillebror er foreløpig bare snill og grei. Rolig gutt som sover, spiser og produserer en del bleier og innimellom vil ha litt kontakr og kos. Verdens snilleste. Det er rart å måtte tre inn i en helt ny hverdag. Plutselig blir morgenene helt annerledes. Fra å bare ha n som må gjøres klar til barnehagen så er det nå enda en. Og i tillegg må jeg passe på at storebror som ikke vet sin egen styrke ikke koser for hardt på lillebror. Han er nemlig litt hardhendt uten å egentlig mene annet enn at han vil kose. Heldigvis har pappan levert og henta i barnehagen de siste 2 ukene. Noe jeg har satt stor pris på. Jeg føler meg fortsatt litt zombieaktig etter å ha ammet 3 ganger på natta og skifta ett par bleier og dermed sovet litt dårlig og da skulle stå opp kl 6 med aron blir litt for heavy akkurat nå. Men jeg blir nok vant til det også. Snart så må jeg bare og i tillegg ut å levere i barnehagen.

38 uker og still going strong

Joda jeg Sitter her fortsatt og ruger. Ingen action enda og jeg håper han liksågodt venter til over nyttår nå altså. Begynner riktignok å bli tungt, vondt og nok nå men han kommer jo når han er klar. Aldrivært så gravid som jeg er nå. Storebroren kom jo i uke 37. Var hos legen på onsdag, alt bra der. Magen vokser som den skal og lillebror har det bra. Vi hadde en koselig julaften og alle sammen fikk masse fint. Aron fikk jo en drøss med gaver og ble helt i hundre. Måtte faktisk dele opp pakkene så han åpna noen på morgenen. Han syns det var like stas virka det som. Så nå er rommet hans fullt av tog, duplo og masse biler. Tusen takk for alt det fine han fikk altså. Og takk for alt det flotte Magnus og jeg fikk også. Jeg fikk iPad av min kjære og er kjempefornøyd. Svigermor var også delvis med på den da. Hadde ikke akkurat regna med å få det for å si det sånn. Også fikk jo lillebror masse søte klær. Gleder meg til å kle an opp ide søte bittersmå klærene. Fortsatt er det litt merkelig at det skal komme en bitteliten baby i hus. Virker som jeg har glemt alt, både hvor små de er og hvordan man skal gjøre alt...men det kommer vel fort tilbake når ungen kommer. Ønsker alle ett godt nyttår, her blir det en rolig feiring med venner.

36 uker, brodder, lappen og vondter.

Det første snøfallet falt ikke i god jord her i huset. Vel hos pappan og sønnen var det kjempestas, men for den høygravide mamman med bekkenløsning ikke fullt så gøy. Jeg har klart å tryne flere ganger og det er ikke mye godt. Og når snøen ble til is i tillegg så investerte jeg i brodder. De er virkelig gull verd. Får nok bruk for de når jeg skal ut å trille i januar også.

Ellers så er jeg kommet til uke 36. Vært hos jordmor i dag og alt ser bra ut. Har mye vondter nå da men. Mye vonde og ubehagelige kynnere, nedpress og stikkinger. Det tyder på at kroppen forbreder seg gitt. Bekkensmertene kommer og går og hormonene raser fra en annen verden. Tror med tygghet jeg kan si at vi alle tre gleder oss litt til mamman i huset blir litt mere nogen lunde normal igjen. Vel normal er vel å ta litt hardt i men seg selv er vel det rette ordet. Her fyrer man seg opp for ingenting, klager på alt og tårene kommer bare noen nevner ekstrem oppussing. Gåtempo er også ett fremmedord. Her klager samboern på at han er ute å lufter skilpadda si og jeg føler alle går så forbanna fort at jeg føler jeg er ute å lufter ei veldig stor bikkje som jeg bare henger etter. Forøvrig så går jeg ikke lenger heller, jeg vagger jo..

Foreløpig yngstemann men kommende storebror i huset går tydelig gjennom en del forandringer han også. Han har plutselig blitt så stor gutt. Han prater som en foss, teller til 20 og plukker opp og hermer etter nye ord hver dag. Også skjer det så fort. Han har fått med seg at mamma ikke kan bære, løpe eller hoppe og at jeg innimellom er litt sur og sliten. Han er veldig flink til å komme å kose på meg. Tar begge hendene på kinnene mine og koser. Nydelige gutten min. Men noe opprør har han jo. Når man ikke sover i barnehagen og er sulten men ikke skjønner at man burde spise for å ikke bli sint så er verden generelt bare teit. Mamman og pappan er i allefall teite. Men vi blir som regel enige. I går ville han absolutt ikke ta av seg ytterklærene da vi kom hjem fra barnehagen. Så da fikk han bare sitte med de på.

Magen er nå så stor at folk kommenterer oi du kan ikke ha lenge igjen.. neida bare 4 uker... så jeg er ikke fødeklar helt enda da takk som spør.. Her er bollekulerunde magen. 

Og sånn til info, er veldig klar for å hilse på den lille bøllegutten som nå tar veldig stor plass i magen men ikke har tenkt å la det stoppe han for å ta noen karatespark eller saltoer. 

En annen ting som må feires er at endelig tok min kjære lappen i dag. Så nå kan han faktisk kjøre meg til sykehuset når jeg skal føde uten å måtte ha L bak. Og jeg slipper å måtte passe på eller følge med. Deilig å slippe den bekymringen. Også tror jeg det er litt deilig for samboern å kunne cruise rundt på egenhånd i bilen nå. Grattis til flinke mannen min. Kjempestolt av deg. 

Høygravid

Under 40 dager igjen til termin. Nå går det virkelig fort nå. Formen har i grunn dalt litt i det siste. Mye sliten, plaga med vonde kynnere og nedpress. Merker at det forbredes i magen ja. Håper bare han holder seg inne til over jul og nyttår. Spent på hva legen sier på fredag. Lenge siden sjekk av mage og meg og lillegutt nå. Til gjengjeld så er det nesten ukentlige sjekker fra nå av. 

Jeg benytter den tida jeg har til å slappe av på sofaen, sove og prøve å samle krefter. I tillegg er det litt juleforbredelser, julegaver og selvfølgelig Aron som står på timeplanen. Aron har blitt så flink i det siste. Prøver seg uten bleie, hører på mamman og pappan sin, hjelper til og det merkes at han har blitt stor gutt. Ordene og setningene kommer ramlende som perler på ei snor nå og plutselig tellet han til tjue. Går temmelig fort i svingene nå og vi merker at vi må passe på hva vi sier, her blir det nemlig hermet etter med en gang. Både ord og bevegelser. 

Magen er livlig og det hikkes flere ganger om dagen, det er mye bevegelser, spesielt når jeg forsøker å slappe av og sove. 

Status er at halsbrannen har tydeligvis kommet for å bli, fra morgen til kveld innimellom. Og når halsbrannen kommer så kommer gjerne kvalmen samtidig. Herlig. formen kan man jo i grunn ikke klage på, den er som den er. Når det nærmer seg slutten så er man bare mer sliten. Foreløpig ikke mye vann i kroppen (bank i bordet, men det kommer vel fort det også tenker jeg) noen spesielle lyster eller diller har jeg i grunn ikke men drikker mye vann, spesielt etter jeg har pussa tennene så smaker vannet enda bedre.. 

Hormonene er også ett kapittel for seg selv. Mennesker generelt irritere meg, spesielt nå i juleforbredelser og adventstida. Jeg holder meg dermed unna kjøpesenterene på en lørdag eller en søndag og etter arbeidstid. Og jeg er ikke på butikken lengere enn jeg må. Og ser jeg noen som griner så griner jeg gjerne med. Klarer ikke kontrollere det i grunn. Og alt med barn og triste ting sier seg selv at det får skrudd på krana.