mens jeg venter på sommeren

Våknet i dag til øspøsende regn, men det gjør i grunn ingen ting. jeg vet at snart er det sommer, vi er allerede godt inni Mai og hva er vel herligere enn våren og sommeren som er i vente.

om litt under 9 uker reiser min lille familie til Antiparos. Ei herlig lita gresk øy. Vår gogutt, kjæresten og jeg pluss en del fra min samboers familie. Jeg tror det blir utrolig koselig. Og jeg er så spent på hvordan Aron kommer til å reagere og ha det. Han er jo helt vill etter å bade her hjemme så hvordan blir han når han møter ett stort hav for første gang. Kanskje vi burde innvistert i en gåsele/løpestreng til han så han ikke løper fra oss. Regner med han har begynt å gå innen vi reiser, men det er jo ikke sikkert. Kanskje lærer han å gå der nede. Det er ingen hast for å si det sånn. Han krabber fort nok og gjør nok bøllestreker som det er.

Gleder meg utrolig til den første ferieturen med familien min. Rart å tenke på at man har blitt sin egen familie. 

Lykkefølelsen

Endelig etter noen månedes fravær så har lykkefølelsen kommet tilbake. Jeg er lykkelig over det også. Jeg har de to beste guttene i hele verden, verdens snilleste og mest hjelpsomme familie og svigerfamilie. Det er godt å ha mennesker rundt seg som en er glad i og som holdet ut om man har dårlige dager eller ikke. 

Det er god å ha hemmeligheter og det er så godt at det går mot sommer, godt med vår, godt med samtaler, godt med kjærlighet og godt med sol og varme og alt som hører denne årstiden til. Jeg gleder meg til sommeren med min lille familie og håper lykkefølelsen vare leeeeeeeng. For nå var det på tide at den kom på en visitt gjen. Lykken-jeg har savna deg. (rart at søvn kan utløse så mye gitt.)

I dag er det holmenkollstafetten for meg og min kjære. Lille gullet er hos mormor og bessa og blir der til søndag. Det å sove 8 timer sammenhengende var rett og slett heeeeerlig skal jeg innrømme. Men om jeg savner gullet mitt? selvfølgelig. Savner han alltid når han ikke er hjemme. Vi mangler jo en. Men man må ta seg tid til å tenke på seg selv, pleie seg selv og slappe av også. Og ikke minst bare være kjærester oppi alt.

It's time to run. run for Comfort Hotel Børsparken. Heia heia.

Det man ikke snakker om

Kathrine Sørland med sønnen Leon (bildet er lånt fra tv2, God Morgen Norge)

Endelig er det noen i kjendisverdenen som står fram, det kan ramme alle og det er ikke så lett å snakke om det. Jeg har fødselsdepresjon selv og er vel ikke helt bra enda. Man føler seg som verdens verste mor fordi man ikke føler man takler den nye hverdagen. Det er som kathrine forteller at det kommer noen å kontrollerer deg og som man ikke har kontroll over. Det er på en måte godt for meg og lese at selv vellykkede og flotte damer kan ha det som "lille" meg. Det er godt å gjenkjenne seg i en annens situasjon og vite at man ikke er alene. Selv om jeg absolutt ikke unner noen å få depresjon altså. 

les mer på tv2.no

http://www.tv2.no/gmn/nettprat/-alt-foeltes-haaploest-3199561.html

konkurranse på www.anettemarie.blogg.no

Her er en link til en konkurranse på anette-marie sin blogg. Der kan man vinne flotte dermalogica produkter. Jeg har så lyst til å vinne de produktene

Vil du vinne så link til hennes innlegg på bloggen din og du er med i trekningen.

Les mer om konkuransen her:

http://anettemarie.blogg.no/1272830240_kjrer_p_med_en_konkur.html

voksensikring på barnesikring?

Etter å ha banna høyt og irritert meg over at det faktisk ikke bare er å skru på den såkalte barnesikringa så kasta jeg hele greia i veggen og hylte "jævla møkkadritt". Også gikk jeg på rommet og gråt en skvett og fant ut at teip funker bedre. I allefall inntil vi får noe slags drill eller noe for å få skrudd i de sinnyskt vanskelige skruene i de harde skuffene og skapdørene.  

Nå tenker du sikkert at det kan da ikke være SÅ vanskelig, tenkte det selv også (at det ikke var så forbanna vanskelig) men jo visst faen var det umulig rett og slett. Og etter å ha være oppe annenhver time og prøvd å få denne bøllegutten til å sove og stått opp kl 5.30 så er verken lunta, konsentrasjonen eller humøret er til stede og klokka er 6 og guttungen har allerede klemt seg en gang og skal selvfølgelig hjelpe mamma (søtingen) og mannen er stressa fordi han skal på jobb(stakkar), ja det sier seg slev at alt går til dundas da, mildt sagt. 

Jeg gråt en skvett, gubben gikk på jobb, ungen satt å lo fordi det skjedde så mye rart (tror han syns jeg er riv ruskende gal og en smule rar..) så ga jeg opp hele prosjektet og min ikke-så-veldig-mye-mer-handyman får fikse det når han kommer hjem fra jobb igjen. Hvis han får det til da.......

Det var dagens utbrudd, aner vi en viss pemenstruell dame her??... IKKE FAEN!. he he. vel tja det kan kanskje være men det skulle da være unødvendig med voksensikring på barnesikringa da? Eller er det bare vi som har helt feil kjøkken? Det er jo Ikea begge deler så skulle ikke tro det var så jævla vanskelig å få festa to plastbiter på innsiden av ei skapdør eller ei skuff, men tro meg det er det.

tar saken i egne hender..

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg bokstavelig talt er misfornøyd med helsestasjonen. For det første fordi jeg ikke fikk noen barselgruppe til tross for iherdig egeninnsats og kontakt da vi flyttet, for det andre fordi det ikke nytter å komme igjennom på tlf der og for det tredje fordi jeg ikke føler jeg får noen som helst råd om søvn eller noe i grunn. Jeg får bare til svar at de skal sove på natta, de skal ditt og datt og sånn skal det bare være. Men hva når det ikke er sånn det skal være da. Hva faen gjør man da? Og når man er så sliten at man har mest lyst til å grave seg ned i ett sort hull og ikke aner sin arme råd. Det er greit å si at man skal dele opp og ta annenhver natt. Men hva når man har en mann som jobber skift og er like sliten go faktisk trenger å sove ut innimellom øktene. Hva faen gjør man da. Vi har heldigvis hatt veldig god og takknemlig hjelp fra både mamma og svigermor. Men det er ikke alltid det hjelper å sove ut ei helg eller en natt dessverre. Selv om det hjelper masse masse. Man holder ut litt lengere.

jeg skjønner ikke at en unge som er så utrolgi blid og fornøyd og glad og ufattelig god på dagen kan være ett slikt mareritt på natta. Det er virkelig natt og dag. Jeg har bokstavelig talt ikke peiling på hva som er grunnen eller hva som plager han. men noe må det være. Men etter å ha avkreftet astma, allergi eller noe pusteproblemer så har vi vært igjennom magesmerter, men det vet vi når han har, Da gråter han helt annerledes. Og når han har feber og tenner er på vei er jo natta annerledes uansett. Men han skal jo sove på natta og ikke våkne hver 2.dre time etter han har lagt seg og fortsette å våkne sånn hele natta. Og vi har forsøkt det meste, gråtekur, kose, dulle, ha han i senga vår, gå litt ut og inn fra rommet, forsøkt rutiner på kvelden, bade, gi vann, massere mage, bein og rygg, la han holde i fingeren vår, ta han opp, ikke ta han opp. ha døra åpen, ha litt lys, strippe senga for alt unntatt dyne, legge kosedyr oppi der, smokk, tja og enda mer som jeg ikke husker i farta. Har forsøkt å gi masse mer oppmerksomhet før leggetid og roe ned til natta. Alt uten hell. Han våkner opp, reiser seg i senga og hylgriner, når vi kommer inn og legger han ned i senga roer han seg helt til vi ikke er nær han igjen da hylgriner han og reiser seg opp. Derfor har vi sittet å stryki på han og kosa med han til han har sovna. og det tar vel ett par timer stort sett.

Men nå forsøker vi noe nytt. Han er ett år og vi må bare få snudd dette søvnmønsteret før vi går på veggen alle mann. i tillegg har det blitt verre enn verst nå de siste mnd.

Jeg leste på ett nettsted tips på www.helsenett.no om hva man bør gjøre når barnet ikke sover og våkner hyppig . her kan du lese hele artikkelen

http://www.helsenett.no/index.php?option=com_content&view=article&id=15932:sovnforstyrrelser-hos-barn-og-unge&catid=221&Itemid=459

vi har tatt utdrag i dette;

Atferdsbetinget søvnløshet i barndommen 
Dette er en den vanligste søvnforstyrrelsen hos spedbarn og småbarn. Forstyrrelsen er kjennetegnet av innsovningsvansker ofte i kombinasjon med utilstrekkelig grensesetting fra foreldre. 

Barn som ikke har lært å sovne uten at foreldrene er til stede, får gjerne problemer med å sovne igjen dersom de våkner i løpet av natten. Hos andre handler det om å teste foreldrenes grenser. 

Det beste foreldre kan gjøre i et slikt tilfelle er å innføre positive og stabile søvnrutiner. Ved å holde tilbake belønning, som for eksempel oppmerksomhet eller mat, kan man lære barnet nye rutiner. Metoden er omdiskutert og fungerer ikke for alle familier. 

En mildere versjon går ut på at foreldrene er til stede i soverommet, men at de ikke gir barnet oppmerksomhet. Det skal ikke være øyekontakt, ei heller fysisk eller verbal kontakt. Hver gang barnet prøver å forlate sengen, skal foreldrene legge ham eller henne på plass igjen. For hver kveld flytter foreldrene seg lenger og lenger vekk fra sengen, helt til de til slutt er utenfor soverommet. 

(vi forsøker nå den som er uthevet i skrå skrift.)

jeg føler meg som verdens verst mor som bare sitter inne på rommet uten å snakke med han, uten å se på han eller ta på han annet enn å legge han ned i senga når han reiser seg opp. Men om det oppnår resultater så får samvittigheten min kanskje lønn for strevet?

time will show

Absurde meg

Beina mine vil ikke bære meg nå
er det abasi siden jeg ikke kan gå?
vil absorbere all positiv stimulens
men blir rammet av abstinens

Jeg er en accident prone
              
             En ulykke kommer skjelden alene
alt føles absurd og jeg lider av abuli
vet ikke hva jeg vil og er småurolig
øynene kan ikke adaptere

Ingen ting vil samarbeide

Adrenalinet stiger uavhengig
Afasien og algesien intreffer plutselig
slik en affekt og jeg blir agil
vet ikke hva jeg skal ta meg til
greier ikke være her eller der

Natten er her
       Jeg har agrypni

letter høyt over bakken men får ikke akrofobi

Verden er ikke lenger akromatisk
tilstanden er ikke lenger somatisk
jeg ser duse farger
oppdaget andre dager

Alt kom akutt

Alt kom til slutt

WML -05