tar saken i egne hender..

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg bokstavelig talt er misfornøyd med helsestasjonen. For det første fordi jeg ikke fikk noen barselgruppe til tross for iherdig egeninnsats og kontakt da vi flyttet, for det andre fordi det ikke nytter å komme igjennom på tlf der og for det tredje fordi jeg ikke føler jeg får noen som helst råd om søvn eller noe i grunn. Jeg får bare til svar at de skal sove på natta, de skal ditt og datt og sånn skal det bare være. Men hva når det ikke er sånn det skal være da. Hva faen gjør man da? Og når man er så sliten at man har mest lyst til å grave seg ned i ett sort hull og ikke aner sin arme råd. Det er greit å si at man skal dele opp og ta annenhver natt. Men hva når man har en mann som jobber skift og er like sliten go faktisk trenger å sove ut innimellom øktene. Hva faen gjør man da. Vi har heldigvis hatt veldig god og takknemlig hjelp fra både mamma og svigermor. Men det er ikke alltid det hjelper å sove ut ei helg eller en natt dessverre. Selv om det hjelper masse masse. Man holder ut litt lengere.

jeg skjønner ikke at en unge som er så utrolgi blid og fornøyd og glad og ufattelig god på dagen kan være ett slikt mareritt på natta. Det er virkelig natt og dag. Jeg har bokstavelig talt ikke peiling på hva som er grunnen eller hva som plager han. men noe må det være. Men etter å ha avkreftet astma, allergi eller noe pusteproblemer så har vi vært igjennom magesmerter, men det vet vi når han har, Da gråter han helt annerledes. Og når han har feber og tenner er på vei er jo natta annerledes uansett. Men han skal jo sove på natta og ikke våkne hver 2.dre time etter han har lagt seg og fortsette å våkne sånn hele natta. Og vi har forsøkt det meste, gråtekur, kose, dulle, ha han i senga vår, gå litt ut og inn fra rommet, forsøkt rutiner på kvelden, bade, gi vann, massere mage, bein og rygg, la han holde i fingeren vår, ta han opp, ikke ta han opp. ha døra åpen, ha litt lys, strippe senga for alt unntatt dyne, legge kosedyr oppi der, smokk, tja og enda mer som jeg ikke husker i farta. Har forsøkt å gi masse mer oppmerksomhet før leggetid og roe ned til natta. Alt uten hell. Han våkner opp, reiser seg i senga og hylgriner, når vi kommer inn og legger han ned i senga roer han seg helt til vi ikke er nær han igjen da hylgriner han og reiser seg opp. Derfor har vi sittet å stryki på han og kosa med han til han har sovna. og det tar vel ett par timer stort sett.

Men nå forsøker vi noe nytt. Han er ett år og vi må bare få snudd dette søvnmønsteret før vi går på veggen alle mann. i tillegg har det blitt verre enn verst nå de siste mnd.

Jeg leste på ett nettsted tips på www.helsenett.no om hva man bør gjøre når barnet ikke sover og våkner hyppig . her kan du lese hele artikkelen

http://www.helsenett.no/index.php?option=com_content&view=article&id=15932:sovnforstyrrelser-hos-barn-og-unge&catid=221&Itemid=459

vi har tatt utdrag i dette;

Atferdsbetinget søvnløshet i barndommen 
Dette er en den vanligste søvnforstyrrelsen hos spedbarn og småbarn. Forstyrrelsen er kjennetegnet av innsovningsvansker ofte i kombinasjon med utilstrekkelig grensesetting fra foreldre. 

Barn som ikke har lært å sovne uten at foreldrene er til stede, får gjerne problemer med å sovne igjen dersom de våkner i løpet av natten. Hos andre handler det om å teste foreldrenes grenser. 

Det beste foreldre kan gjøre i et slikt tilfelle er å innføre positive og stabile søvnrutiner. Ved å holde tilbake belønning, som for eksempel oppmerksomhet eller mat, kan man lære barnet nye rutiner. Metoden er omdiskutert og fungerer ikke for alle familier. 

En mildere versjon går ut på at foreldrene er til stede i soverommet, men at de ikke gir barnet oppmerksomhet. Det skal ikke være øyekontakt, ei heller fysisk eller verbal kontakt. Hver gang barnet prøver å forlate sengen, skal foreldrene legge ham eller henne på plass igjen. For hver kveld flytter foreldrene seg lenger og lenger vekk fra sengen, helt til de til slutt er utenfor soverommet. 

(vi forsøker nå den som er uthevet i skrå skrift.)

jeg føler meg som verdens verst mor som bare sitter inne på rommet uten å snakke med han, uten å se på han eller ta på han annet enn å legge han ned i senga når han reiser seg opp. Men om det oppnår resultater så får samvittigheten min kanskje lønn for strevet?

time will show