Jeg vet jeg vet

fra nyttårsaftenen, da jeg fortsatt hadde litt energi og overskudd

Her har det jaggu vært tørt på bloggfronten i det siste. Har i grunn ikke noen annen forklaring enn at jeg benytter mindre og mindre tid på dataen. Her går det i jobb, har også vært på kurs, Aron har vært syk, ørene IGJEN!! og det resulterer i våkenetter og raserianfall og slitne foreldre. Magnus og jeg tilbringer stort sett kvelden i hver vår del av ende av sofaen, ser noe dårlige greier på tv, eller som jeg vil kalle det, ser på no dritt på tittekassa før vi legger oss tidlig og prøver å karre til oss den lille søvnen vi kan få.

Det kan være tøft til tider å stå på jobb med ett søvngrunnlag på 3 timer usammenhengende, men det går. Vi er flinke til å fordele det og ta hver vår bolk. I natt sov guttungen litt bedre heldigvis, men å stå opp kl 5 er ikke akkurat noe jeg higer etter heller.

Vel vel, sånn er det. Her går det unna for å si det sånn, prioritert blir derfor å prøve å pleie seg selv, slappe av og gjøre det man skal og må.

Jeg trives jo godt i jobben, så da går jo alt bra ikke sant.

Vel jeg skal prøve å blogge litt mer når vi kommer til hektene her. Men nå er det unge, jobb og de hersens ett nytt år er her og alle se forbaska regningene komme rpå en gang perioden. Takk for deeeeet. 

Ha ei god helg. Her blir det jobb og det er alltid gøy på en travel lørdag. Wish me luck så ses vi kanskje på en butikk nær deg en dag

vaske vaske vaske

I de siste dagene har tiden gått med til vasking vasking og atter vasking. Det starta i går med to maskinvasker etter at jeg og Aron klarte å søle smelta smør-melk-egg og sukkerblanding utover hele kjøkkenet. Da måtte jeg først spyle guttungen og meg selv, så finne fram vaskestav og gulvklut og begi meg ut på den seigeste vaskejobben til nå. Så sette på et par klesvasker. Men det sluttet ikke der. På kvelden etter Aron hadde lagt seg våkna han plutselig litt vel tidlig syns vi men da jeg gikk inn til han oppdaga jeg at han hadde spydd ned hele senga si, så det var bare å vaske guttungen, skifte på senga og sette på enda en vask, nå med sprinkelbeskytter, sengetøy, dyne, pute, madrasstrekk, overmadrass og tisselaken (som abolutt ikke funker som det skal tydeligvis..., IKEA vett)

så prøve å kle inn madrassen med ett pledd, nytt tisselaken, laken, finne ei ny dyne (litt lita var den men vi supplerte med et ullpledd) og det ble ei lita pyntepute til hodepute. Fant fram ett nytt kosedyr som ikke var helt godkjent. Det ble nøye leta etter kaninen som dessverre var i vaskemaskina. Så fikk Aron legge seg og sovna overraskende. 

Det gikk en time og han våkna igjen. En ny runde spy over hele senga, påen igjen, skifte, vaske og re opp på ny. Men nå fikk han sitte litt oppe med oss til vi var sikre på at det verste var over. Han virka i bedre form, drakk vann og spiste en kanelbolle! da skjønte vi at han var bedre i allefall. La han i senga si igjen og han sov resten av natta. Puh!

Men i dag har jeg da vaska to maskiner til, er jo ikke plass på de to tørkestativene vett. Men det går da. Så 6 maskinvasker på ett døgn får være nok og nå får det være nok søl og omgangsjuke. Håper vi voksne holder oss friske og god søndag

Hekla tøfler

Jeg hekla disse tøflene før jul, men kunne ikke legge ut bilde siden det var julegave. 

Men her er resultatet

de er hekla i ullgarn og har søte hjerteknapper øverst.

Bring it on

jepp, få se hva du er god for da 2011? Jeg må innrømme at jeg har store forhåpninger.. I år, 2011 skal jeg bli rik, få to barn, bli gift, få nytt hus, vinne lotto, v75, bingo og på alle flaxlodd, jeg skal få lykke og gaver kastet etter meg, får en unge som sover 24-7, som er bare snill og blid og ikke protesterer når jeg kler på han, skifter bleie eller klager på mat eller at jeg rydder bort julepynten. I dag ble jeg rett og slett kjefta på fordi jeg hadde fjerna en del av julepynten og han var fornærma. Hva skulle han leke og herje og ta på nå da? Men han fikk en pepperkake og var fornøyd. Da forta vi oss å bære julepynten i kjelleren igjen. 

Nei, jeg får vel bare innstille meg på at 2011 blir sikkert akkurat likt som 2010. Det er like dager, og forandringen skjer gradvis dag for dag og jeg merker det ikke før i 2012. Men det har jo skjedd en del i 2010. Jeg skal ikke glemme det selv om jeg syns det meste er likt bortsett fra ungen som har vokst noe voldsomt.

Jeg har fått jobb, Aron har begynt i barnehage, begynte å gå i sommer, prøver å snakke nå. Samboeren holder på å ta lappen, økonomien er litt bedre siden jeg også jobber, det var vel de store tingene, men så er det de små tingene som gjør hverdagen fantastisk også. Man legger ikke alltid merke til de men mye går på å prate sammen og se og lytte og gi og ta.  Kort oppsummert; vi har det veldig bra den lille familien vår på 3. Tross motgang og medgang. Vi har lært at vi kommer oss igjennom det meste.

Nå har sykdommer begynt å dabbe av også. Guttungen er feberfri og øreverk fri og jeg er feberfri og begynner å få tilbake stemmen og hoster ikke så fælt. Så vi ble da frisk til nyttår vi også.

Ønsker dere alle ett riktig godt nytt år . Måtte det bare skje positive ting for alle sammen. 

jul meg her og jul meg der

Jo, visst blir det jul. Men julestemninga lar i grunn vente på seg. 

Sentimental eller ikke, det begynner å komme seg nå. Har jo så mange fantastiske mennesker rundt meg, familie og venner som jeg ikke ville vært foruten og ikke hadde klart meg uten.

Lillejulaften innvier vi med en liten tapper gutt som har 40 i feber og ørebetennelse. Er i grunn ikke i toppform jeg heller. Men lillegutt krever all oppmerksomhet, kos og fokus. Stakkar han er skikkelig slapp og daff og vil bare sitte i fanget å kose og skjelver bare han forsøker å reise seg opp.  Så dagen har vi brukt til kosing, kosing og soving. 

Nå sover han og jeg håper han får sove av seg litt av feberen i natt så han er klar for den fantastiske dagen i morgen. Det blir julenisse, julegaver og masse familie. Kjempekoselig.

Min kjære og jeg har kosa oss med fyr i ovnen, grevinnen og hovmesteren, øl og godis. Så jula får bare komme selv om vi ikke har ordentlig juletre, selv om alle gavene ikke er pakka inn eller vi aner hva vi skal ha på oss i morra. Det blir jul likevel.

Så god jul. Julen handler om å lage egene tradisjoner, barn og kjærlighet. Og det er hva man gjør det til selv. Kos dere med de menneskene dere er sammen med, det skal jeg gjøre.

tja, disse følelsene og tankene da

Noen sier at tiden leger alle sår, vel ting tar i allefall tid. I disse høytider og når det nærmer seg ett nytt år, nye muligheter osv, osv så blir jeg temmelig sentimental, Jeg begynner å tenke over året som har gått, hva som har skjedd og det nye året som skal komme. 

Det har ikke vært bare lett, det har ikke vært bare en dans på roser. Jeg har selvfølgelig masse å være glad for, lykkelig over, jeg vet jeg er heldig og jeg vet jeg skal være glad for det jeg har men samtidig er jeg lei meg, trist, bitter og lengter over ting som har skjedd og ting jeg har mistet.

Jeg savner pappaen min, jeg savner det å bare ha en pappa. Jeg kan knapt huske hvordan det var, siden det føles som en evighet siden han levde. Men jeg husker de gode minnene, de koselige stundene. Men sørgelig nok husker jeg de tunge og triste minnene. Hvorfor er det slik at de tunge og triste minner skygger over alle de positive alltid? Er det fordi triste minner er tyngere og tar mere plass enn positive? Hvorfor kommer skyldfølelsen inn når det ikke er min feil?

Dette året som har gått, jeg har hatt det så bra, jeg har de to beste guttene i verden, jeg har fått meg jobb, jeg trives jeg har det mye bedre enn på lenge men likevel kommer noen minner og hendelser og skygger over alt dette. Jeg tenker på at vi skulle blitt 4 i januar eller i april, de to gangene jeg har mistet, tanken på at jeg skulle vært høygravid eller kjent spark og vært på ultralyd nå i disse dager. Jeg kjenner savnet, lengselen, tomheten og sorgen enda jeg vet så inderlig godt at jeg er heldig som har en fantastisk herlig god gutt på 20 mnd, jeg er velsignet med en frisk sønn, men likevel er jeg trist for at jeg har mistet. Jeg har verdens mest forståelsesfulle og støttende samboer, familie og mye mer som mange bare kan ønske seg. Selvfølgelig vet jeg at det er mange som aldri blir gravide, som ikke har barn og som ønsker seg barn, folk som sulter, er fattige, har det mye verre, sliter og er syke. Men likvel føler jeg slik jeg føler. Joda, jeg vet at ting kanskje skjer av en grunn, og at ting skjer når det skjer og at det er en eller annen mening med det. Men er det meningen at jeg skal gå igjennom det jeg går igjennom, har jeg ikke fått dosa mi kanskje, har jeg ikke kjempet nok? Har jeg ikke opparbeidet meg en slags kvote som tilsier at nå kan søren meg alt gå min vei også? Nei, jeg er ikke bitter og jeg unner selvfølgelig alle som har det så greit og får unge nr en og to og tre uten problemer og slipper den sorgen, den smerten og den situasjonen jeg har gått igjennom. Folk som klarer det de vil, de som oppnår drømmer, ønsker og alt. Men har jeg ikke fått nok nå? Kan ikke ting gå litt min vei også for en gangs skyld. Hvorfor skal noen få alt av motgant? Hva har jeg gjort for å fortjene alt det jeg har opplevd, alt det som har skjedd? Hvorfor kan jeg aldri bli kvitt det, eller komme meg over det. Hvorfor kan jeg ikke få slippe de gamle minnene og spøkelsene for en gangs skyld?

Det er ikke meningen å være bitter eller selvmedlidende men kan jeg ikke få litt fred pliiis. Kan jeg ikke bare få nyte det jeg har, nyte det gode, det fantastiske livet som jeg har klart å oppnå. Må det alltid komme noe begativt, eller noe trist å skygge over. Jeg vet ikke hvor sterk jeg er eller hvor mye jeg tåler. Og i kveld er en slik kveld hvor jeg ikke tåler noen ting, en kveld hvor jeg ikke tåler å se en struttende mage, med termin rett etter når jeg skulle hatt det, en person som tydelig viser at en ikke har noen som helst bekymringer eller ettertanke om hvordan en har levd livet eller hvordan fremtiden skal bli, en person som ikke bryr seg om  hva som skjer eller ikke skjer, eller som skjønner konsekvensen av det en gjør. En person som ikke har noen problemer med å gå på skole, få seg utdannelse eller tenker over at ting kan være vanskelig eller tøft. Personer som klarer ting jeg ikke klarer. Personer som minner meg om hvilken stor fiasko jeg føler meg som i enkelte situasjoner. Ting som minner meg om ting jeg ikke klarer eller takler. Jeg legger meg og tenker at i morgen blir alt bedre. Håper jeg, tror jeg, ønsker jeg. 

Bruksanvisning Chairbear

Skal prøve å gi en litt mer detaljert beskrivelse av hvordan man fester Chairbearen. Har blitt litt kronglete slik jeg har tatt bilder og forklart det føler jeg. Så derfor jeg prøver på nytt med nye bilder. 

1. Legg Chairbearen over stolen slik:

2. Fest båndet under stolbeinet og fest i nederste feste bak

3. Fest så båndet som skal være under armene og over magen til barnet i en av de øverste festene bak (alt ettersom hvor stort barnet er og hvordan stolen er. Ta det festet som er mest behagelig og best for å feste med.

4. Slik ser det da ut fra baksiden og forsiden uten ett barn oppi:)