minner om give awayen

vil bare minne om give awayen jeg har på bloggen min. Trekningen er på fredag 6.august kl 19. Så det er fortsatt mulighet til å være med. Les mer her

Det dere skriver om Libero produktene kommer jeg til å overlevere til Tanta mi som jobber i Libero. Så dere har muligheten til å fortelle hva dere er fornøyd med og ikke. Både ris og ros er lov. Jeg vil selvfølgelig ikke skrive navnene deres eller epost og sånn. Dette blir helt anonyme kommetarer jeg overleverer. Selv om de står her inne med navn og epost så tar jeg ikke med det.

Lykke til 

Når jeg blir stor..

Hva fader skal jeg bli da???

Tja, hva med astronaut, eller dronning eller statsminister kanskje. Er det kanskje å sikte litt vel høyt??? Nei, jeg vet da søren. Ingen ting som ringer noen bjeller eller som umiddelbart faller ned i huet på meg gitt. Kunstner kanskje? Er det ikke det man kaller det når man ikke vet hva man vil gjøre? Jeg har mange ting jeg liker å holde på med men jeg har ikke ett stort talent som skiller seg ut eller som betegner meg og hva jeg burde...og jeg trenger jo å tjene penger også, forsørge familien... osv osv... bla bla bla...

Jeg kunne sikkert sittet i kassa på rema. Nå sier jeg ikke at det er verdens dølleste jobb altså! Det er de som trives med det og bra for de, men det passer absolutt ikke meg. Da hadde jeg vel om mulig blitt en pitteliten smule enda mer gal enn jeg allerede er. Jeg trenger forandringer, utfordringer og ulike oppgaver, ikke minst kreative utfordringer. Og jeg mener at det å skanne inn varer i ei kasse, ta imot penger, ta imot klager, gi veksel, rydde hyller og telle opp varer og penger er så utrolig utfordrende og givende for meg. Nå snakker jeg om for meg altså. jeg er glad det er folk som vil jobbe i butikker for ellers hadde ikke verden gått rundt. (jeg er seriøs her altså, har selv jobbet i kiosk og klesbutikk før men alllldri mer...)

også kunne jeg jobbet i barnehage men jeg skal ærlig innrømme at det å passe andres barn er greit en gang i mellom men ikke hver dag. Og når jeg nesten ikke orker være hjemme med gutten min en hel dag og er totalt utslitt så sier det seg selv hvorfor jeg vil han skal begynne i barnehage. Det er jo for at jeg skal få litt avlastning og gjøre noe annet. Så nei ikke noe for meg det heller.

kan jo bli sykepleier, lege, lærer, brannmann(kvinne), politi, psykolog eller prest. for å bare gi noen eksempler. Men da trenger jeg utdannelse. Noe jeg da ikke har bortsett fra generell studiekompetanse. Den tror jeg bare gir meg mulighet til å studere videre og ikke stort mere enn det. Og skolebenken er vel ikke det som passer meg lenger heller. ingen konsentrasjon, trenger variasjon og gir vel opp etter ett par timer. Huff jeg er håpløs. Jeg vet. 

så hva tusan skal jeg bli når jeg blir stor da, bortsett fra frk. vriompeis og frk. negativitet... 

jeg blir sprø av å prøve å finne ut av det og jeg blir sprø av folk som spør meg om hva jeg skal gjøre nå som gutten skal begynne i barnehage.. Joda, jeg vet det er i beste mening og positivt at de spør og sånt men jeg aner jo ikke hva jeg skal gjøre. skal jeg dasse rundt på tveitasentret uten barnevogna, sitte bare å sy fler timer i strekk eller surfe på nettet til jeg sovner. Jeg er jo ikke vant til å være hjemme alene lenger jeg nå. Kommer sikkert til å kjede meg ihjel eller skrive trillionmange innlegg her på bloggen. Aner vi en viss angst her... Mulig det... frk. motstridende følelser har kommet på plass også gitt...

Derfor sier frk. håpløs takk for seg og lar frk. positivitet ta over og sier det ordner seg for snille jenter. og frk. slem løper å gjemmer seg.. vel om man tror på julenissen så kan det kanskje gå greit... jæda. vi tar det som det kommer. tror jeg... frk. usikker er også in tha house ja.. 

ha en flott natt med eller uten visjoner...

 

Jeg innrømmer det......

Ja, jeg har verdens beste gutt og kjæreste men jeg innrømmer også at jeg ønsker meg en ny mobil... og jeg angrer på at jeg ødela den gamle....

Jeg lengter etter en ny telefon jeg kan klare å ringe med i allefall. Men det skal jeg også innrømme at det var ikke derfor jeg knuste den gamle. Den var faktisk fullt brukbar og jeg likte den veldig godt. Det var egentlig bare tilfeldigheter som gjorde at den havnet i veggen. Jeg har lært at jeg aldri skal ha noe i hendene når jeg er sint i allefall. 

Jeg innrømmer at jeg lenge har gått å sikla på en touch telefon, jeg sikler på iphone men jeg aner ikke hvilken telefon jeg kunne tenkt meg uansett. Så inntil videre og mens jeg venter på å se om jeg har vært snill nok til jul får jeg bare plages med den tlf jeg har som tydeligvis bestemmer selv når jeg kan ringe med den.

Tror dessuten Aron er glad jeg ikke har en ny fancy tlf som jeg holder på med hele tiden, så nå får jeg værsågod hjelpe han å putte lekeklosser i puttekassa... yeah det er morsomt. Han gir seg aldri heller vett...  og når jeg ikke leker meg klosser går jeg å skrur av plater på komfyren, løfter gutten ned fra tv benken, sofaen og tar fra han farlige ting. Dette hjemmet var plutselig ikke så barnesikkert som vi trodde likevel. Men vi koser oss. Se bare på bildet.. han vil gladelig sitte i fanget å bli tatt bilde av... (NOT)

Helledussen, lurer på hvordan jeg klarte meg før jeg da jeg ikke hadde mobil. Og hvis jeg skulle treffe noen var det så vidt jeg fikk ringe med hustelefonen. Bodde de jeg kjente innen gåavstand, det vil si innen en radius på ca 4 km måtte jeg pent gå å banke på døra å høre om de var hjemme. Var de ikke hjemme synd for meg.. Det var i gamle dager det. Det føles i allefall ut som en hel evighet siden. Nå kan jeg ikke gå ut døra uten mobilen en gang.  Nå sender vel kjæresten og jeg mld til hverandre hele dagen... 

Så det er vel først nå jeg skjønner hvor verdifull den tlf faktisk var for meg før den gikk i tusen knas..

Noen som har noen gode touch telefoner å anbefale? Hvilken tlf har du og er du fornøyd med den?

ha en flott dag med eller uten tlf

I painted my tomait

Nei, det er ikke en ny vri av halloween og heller ikke en linje i en sang. Det er bare jeg som har hørt og hørt på denne grand prix vinner sangen "Satellite og innbildt meg at hun Lena har sunget "I painted my Tomato (her uttalt tomait som jeg forstod som dårlig tyskengelsk...) for you. I did it just the other day". 

Har aldri forstått hvorfor hun skulle male en tomat for noen og heller ikke hva det har betydd. Nå tør jeg påståd at årets vinnerlåt ikke har den beste engelsken og da er det jaggu godt man har programmer som allsang på grensen. Lena deltok nemlig der her om dagen og da fikk jeg rettet opp min misoppfattede sanglinje. Det er aldeles ingen tomat men toe nails.. Selvfølgelig... 

Takk til tv2 og takk til Allsang som reddet meg fra total utdritelse hvis jeg noen gang skulle sunget den sangen offentlig:) Så fort kan man ta feil:)

Men jeg er alldeles ikke den verste når det kommer til å høre feil eller synge feil. Min bedre halvdel finner stadig på nye sanger fordi han ikke husker hvordan sangene er.

Her om dagen sang han "åh åh åh det e like bra..." som da skulle være "åh åh åh d går likar no"... 

Eller "æ hadde ti tusen tommeltotta, neggelsprett og sommervotta":) her skal det da kanskje være "Selbuvotta"... har ikke hørt om noen andre enn min kjære som bruker votter på sommeren..

men jeg er ikke noe bedre jeg heller da. Jeg har fått høre at jeg har ødelagt en sang for tantene mine. De klarer ikke huske hva som engentlig er teksten etter jeg san kjærlighet av sissel kyrkjebø. Jeg synger midt inni der -"ingen kan krype men alle kan gå".... mn nå skal dere nok en gang få vite hva det egentlig er.. hun synger "ingen kan kreve men alle kan gi.." hvor jeg har klart å mikse opp akkurat krype og gå og kreve og gi kan man jo også spørre seg om men jeg var bare 7 år eller no så jeg føler jeg er litt unnskyldt der. Men sorry for at jeg ødela den riktige versjonen av sangen, men dere fikk jo til gjengjeld en litt morsommere versjon tanter. 

ha en flott dag med eller uten sangfeil

actonbilder av fleecejakka

Jeg lagde jo en fleecejakke til gutten min. Ser ikke ut til det er så aaaaaalt for lenge til vi kanskje får bruk for den. I allefall ikke med dette strålende deilige norske sommerværet. (litt nedtur å reise fra 30 grader og skyfri himmel til dette drittværet her for å si det sånn) Men sånn er det i Norge på sommeren. Får håpe august blir like bra som den pleier. og for de som lurer.... tja jeg blir vel ofte litt værsyk.... he he.

Her er i allefall jakken. Den er i størrelse 2 år og jeg har endelig fått sydd i knapper. Knappehull var en prøvelse i tynt fleecestoff. Burde kanskje hatt noe ekstra forsterkning på baksiden men jeg fikk det da delvis til til slutt..

Er ganske fornøyd. Selv om hetta er mest til pynt tydeligvis. Guttungen ser ut som paven når han får den på. Eller en av de i conehead..  he he. ikke veldig stilig med andre ord. Og lillegutt syns det var litt vel tidlig å få på seg en varm jakke etter to uker i total klesfrihet:) 

Tunge dager

Joda, de kommer når man minst aner det og minst ønsker de. Heldigvis forsvinner de igjen. Men de holder seg ikke borte for lenge. Og hvorfor de kommer spør jeg meg selv om hele tiden? Hva er grunnen til disse mørke, tunge dagene? Aner ikke, jeg har rett og slett ikke peiling. Det er like frustrerende hver gang kjæresten min spør meg hva det er og jeg ikke kan svare. Har bare ikke dagen, er uttafor og deppa er så oppbrukte forklaringer. Men jeg har ikke noe annet å si. Skulle bare ønske jeg kunne ha normale dager, ikke slike bølgedaler av hverdager. 

Det var nedtur å komme hjem fra ferie, tilbake til hverdagen, der alt bare gled inn i akkurat slik det var før ferien. Føler jeg er så lei av det. Lei av å gå hjemme, lei av å prøve, lei av å få skikk på denne søvnen til guttungen, lei av å bytte bleier,  lei av å vaske klær, lei av å rydde, lei av å være sliten, sliten av å være uttafor og tja enda flere ting jeg har på tunga. Og ingenting hjelper. Vel noen ganger hjelper det selvølgelig med ett smil fra Aron, litt barnelatter og en god klem fra kjæresten. Men jeg har ikke lyst til å trene, ikke lyst til å gå tur, ikke lyst til å se på tv. Jeg har rett og slett bare lyst til å ligge på sofaen og ikke gjøre en eneste ting, ikke løfte en finger eller bevege en muskel. Latskapen eller utmattelsen har tatt overhånd og jeg føler meg som ei feit ku som sitter å gomler godteri og driver dank. Herregud, jeg blir oppgitt over meg selv bare når jeg skriver dette, men det er sånn det føles. Jeg orker ikke ta ansvar, orker ikke føler ansvar eller gjøre noe fornuftig. Jeg er vel endags egoistisk, eller i dette tilfellet flerdagsegoistisk. Jeg nådde min egen grense for hvor langt jeg kan pushe meg selv og syns det er tungt å dytte vogna til Aron. 

OMG. Sånn kan det ikke være så etter tre dager i selvmedlidenhet og "ikke er meg selv" tilstand tar jeg meg selv i nakken og sier, nå må jeg bare ta meg sammen. Dette kan jeg ikke utsette hverken kjæresten min, sønnen min eller meg selv for. Tenk posititv (Yeah right sier den negative stemmen inni meg med en gang) og kom deg ut.... (shit ut på hva da? tur lissom eller åhhhh slitsomt sier den late stemmen i meg) 

Men jeg stod opp tidlig i dag sammen med guttungen, fikk sydd litt, fikk lagt han, og meldte meg på en time på sats og kom meg jaggu av gårde. Mens jeg trente gikk gutta mine tur. Etter min kjære dro på jobb gikk guttungen go jeg enda en liten tur ut.

Og endelig virker det som de tunge dagene var over for denne gang. Håper jeg har jaga de langt nok bort nå så de holder seg borte leeeeenge. Men kjenner jeg meg selv rett så sitter jeg vel snart å ikke gidder noe da også. men til nå er jeg "normal" igjen og skal være det så lenge jeg kan.. Helt til galskapen tar over kanskje.

ha en flott dag endten den er tung, lys, travel, lat, spennende, koselig eller helt normal. Man har lov til å ha alle slags dager.

Vinneren av navnekonkurransen

Da var dagen kommet for å kåre vinnernavnet på reisestolen. Jeg vil bare si tusen takk til alle som har deltatt og kommet med så mange flotte navneforslag.

Det kom inn hele 62 forslag...!! Og alle var kjempebra., nesten for mange bra forslag med andre ord. Må innrømmet det var mange som var aktuelle. Det syns både min bedre halvdel og jeg. Det vi endte opp med var mest fordi det var enkelt, forklarer hva produktet er og er veldig fengende. Og selv om det ble ett engelsk navn til slutt likevel så hørtes det mye bedre ut enn det som ville blitt på norsk stolbjørn.. 

Men navnet vi endte på var

 "CHAIRBEAR" 

og den som kom mer navneforslaget var Miriam. 

Gratulerer så mye! 

Send meg en mail med navn og adresse og hvilken farge du vil ha på Chairbearen din. ubeleilig@hotmail.com 

Du kan velge mellom rød, brun, gul og blå:) Den stolen du får vil bli lik den på bildet som er den ferdige stolen jeg har utarbeidet:) De bildene fra konkurransen er de første jeg laget som ikke var helt ferdige eller "min" ide