Tunge dager

Joda, de kommer når man minst aner det og minst ønsker de. Heldigvis forsvinner de igjen. Men de holder seg ikke borte for lenge. Og hvorfor de kommer spør jeg meg selv om hele tiden? Hva er grunnen til disse mørke, tunge dagene? Aner ikke, jeg har rett og slett ikke peiling. Det er like frustrerende hver gang kjæresten min spør meg hva det er og jeg ikke kan svare. Har bare ikke dagen, er uttafor og deppa er så oppbrukte forklaringer. Men jeg har ikke noe annet å si. Skulle bare ønske jeg kunne ha normale dager, ikke slike bølgedaler av hverdager. 

Det var nedtur å komme hjem fra ferie, tilbake til hverdagen, der alt bare gled inn i akkurat slik det var før ferien. Føler jeg er så lei av det. Lei av å gå hjemme, lei av å prøve, lei av å få skikk på denne søvnen til guttungen, lei av å bytte bleier,  lei av å vaske klær, lei av å rydde, lei av å være sliten, sliten av å være uttafor og tja enda flere ting jeg har på tunga. Og ingenting hjelper. Vel noen ganger hjelper det selvølgelig med ett smil fra Aron, litt barnelatter og en god klem fra kjæresten. Men jeg har ikke lyst til å trene, ikke lyst til å gå tur, ikke lyst til å se på tv. Jeg har rett og slett bare lyst til å ligge på sofaen og ikke gjøre en eneste ting, ikke løfte en finger eller bevege en muskel. Latskapen eller utmattelsen har tatt overhånd og jeg føler meg som ei feit ku som sitter å gomler godteri og driver dank. Herregud, jeg blir oppgitt over meg selv bare når jeg skriver dette, men det er sånn det føles. Jeg orker ikke ta ansvar, orker ikke føler ansvar eller gjøre noe fornuftig. Jeg er vel endags egoistisk, eller i dette tilfellet flerdagsegoistisk. Jeg nådde min egen grense for hvor langt jeg kan pushe meg selv og syns det er tungt å dytte vogna til Aron. 

OMG. Sånn kan det ikke være så etter tre dager i selvmedlidenhet og "ikke er meg selv" tilstand tar jeg meg selv i nakken og sier, nå må jeg bare ta meg sammen. Dette kan jeg ikke utsette hverken kjæresten min, sønnen min eller meg selv for. Tenk posititv (Yeah right sier den negative stemmen inni meg med en gang) og kom deg ut.... (shit ut på hva da? tur lissom eller åhhhh slitsomt sier den late stemmen i meg) 

Men jeg stod opp tidlig i dag sammen med guttungen, fikk sydd litt, fikk lagt han, og meldte meg på en time på sats og kom meg jaggu av gårde. Mens jeg trente gikk gutta mine tur. Etter min kjære dro på jobb gikk guttungen go jeg enda en liten tur ut.

Og endelig virker det som de tunge dagene var over for denne gang. Håper jeg har jaga de langt nok bort nå så de holder seg borte leeeeenge. Men kjenner jeg meg selv rett så sitter jeg vel snart å ikke gidder noe da også. men til nå er jeg "normal" igjen og skal være det så lenge jeg kan.. Helt til galskapen tar over kanskje.

ha en flott dag endten den er tung, lys, travel, lat, spennende, koselig eller helt normal. Man har lov til å ha alle slags dager.