Syltetøy

Virker kanskje litt rart å skrive om syltetøy men sånn er det bare.

Da jeg var yngre var vi på ferie i Spania sammen med familien til stefaren min. Hver morgen gikk jeg til butikken og kjøpte brød som vi hadde til frokost. "quatro grande pan por favor..." husker det enda.

På brødet hadde jeg alltid ett ferskensyltetøy, det var stort sett det pålegget jeg likte i utlandet. Men dette ferskensyletøyet var utrolig godt, ordentlige bærbiter og god smak. Men det fantes jo bare i Spania.... Et spansk merke for sikkerhets skyld.

En jul fikk jeg dette syltetøyet i gave pluss penger av foreldrene til stefaren min. To fantastiske mennesker jeg fikk utrolig god kontakt med. De var som mine besteforeldre, de besteforeldrene jeg ikke hadde. Jeg hadde veldig dårlig forhold til min pappa sine foreldre. Av mange grunner men likevel, det var godt å ha to besteforeldre som elsket meg, som tenkte på meg og som gjorde meg til sitt barnebarn selv om jeg biologisk ikke var det. De var virkelig helt fantastiske og vi var der jo ofte.  Så det at de fikk tak i det syltetøyet til meg og husket på at jeg likte det så godt var utrolig rørende. 

Nå er det den tiden da det nærmer seg 11 år siden de dessverre døde, begge to med en mnd mellomrom. Rart hvordan tiden går selv med savn.Tragisk og utrolig tungt. Det var den tiden jeg ble syk første gang. Jeg tror det var det at jeg mistet de også som utløste alt. Dråpen som fikk begeret til å renne over og jeg orket ikke mer, orket ikke at det skjedde mer eller at jeg mistet flere av de jeg var glade i. Det var alt for mange begravelser for en 17 åring. 

Påska er på en måte ikke helt det samme mer. Bestefar døde først av hjerteinfarkt, vi trodde jo det skulle gå bra etter operasjonen og alt, men det gikk bare ikke. Så akkurat en mnd på dagen etter han døde ble bestemor drept i en bilulykke. Det føles så meningsløst at to så gode mennesker skal måtte dø. Og jeg forstår ikke noen mening i det.

Jeg savner de så utrolig. Derfor er det litt rart at lykken ble så stor da jeg fant Lerum sitt aprikos og fersken syltetøy som smakte akkurat som det ferskensyletøyet jeg pleide å spise i spania og som besteforeldrene mine kjøpte til med så ofte de fikk muligheten. Alle minnene kom tilbake. Alle de gode minnene. 

Det er rart at ett syltetøy kan minne en på så mye godt men også minne en på savn og triste ting.

Men det er godt å i allefall ha gode minner å se tilbake på og huske på. Om det så er ett syltetøy som skal minne en på det så sitter jeg nå her å tenker på de og spiser ferskensyltetøyet, på hvitt brød og tenker at jeg er i Spania med de alle. 

I virkeligheten spiser jeg aprikosog ferskensyltetøy på knekkebrød og brunost og sitter hjemme i stua, men det er i virkeligheten, ikke i tankene. 

Ta godt var på minnene uansett om de er gode eller triste, for det er de som har skapt oss til de vi er og fortsatt gjør oss til det menneske vi er. man lærer mye av erfaring og andre mennesker. 

Selv om påsken er tung så er den også en koselig tid for meg.