Tilbakefall

Jeg aner virkelig ikke hva som har skjer, men jeg tror jeg har blitt syk, rett og slett klin gærn. Jeg som hadde det så fint i godt planta i sofaen sammen med teppet, smågodtet, CSI på tv og jeg kunne kjenne freden senke seg i kroppen samtidig som muskler forsvant hen og ble til små fiskeboller. ( ikke det at jeg i det hele tatt har hatt noen stålmuskler, men likevel). Men hva skjedde i dag? Jeg stod opp som vanlig, leverte Aron i barnehagen også befant jeg meg plutselig her. På Sats Hellerud. 

Jeg tror de har en slags tiltrekningskraft til slappe, late husmødre som bare jobber 60 %. Jeg gikk i allfall fem på... I tillegg ringer de meg i hytt å gevær og spør om hvordan det går med treninga osv. hjelpes. Trening? Jeg trener da ikke. Jeg gjorde i allefall ikke det....

Nå er jeg skjelven, sliten, svett og jævlig. Jeg har fått det for meg at jeg skal trene mer!. Jeg som svor at aldri mer trening, ikke en eneste svettedråpe, ikke ett ekstra skritt eller hopp, her skal fettet feste seg, musklene krympe og liggemerkene komme til sin rett. Sofasliteren, mitt nye kallenavn. Men hva nå? Nå har jeg ødelagt alt, det var fader meg godt å jogge i en halvtime. Hjelp, jeg må være alvorlig syk. Ett kraftig tilbakefall med andre ord. Jeg forbrente 400 calorier og løp 5 km. Det er ikke normalt kl 9 på morgenen vett. Ikke har jeg feber heller, er bare litt tett og hoster litt, såkalt forkjøla, men etter en time på Sats var jeg rødsprengt i trynet og støl i alle muskler som finnes...

 Bivirkningen var hyperaktivitet og utrolig effektiv jobbing resten av dagen. 

Jeg tror det er en ny epidemi. Jeg har hørt rykter om kompiskort på Sats og fri treningsmåned om man melder seg inn. Det er visst en slags kampanje, eller epidemi om du vil, jeg har alt blitt rammet og det er visstnok ikke rom for forbedring eller vaksinasjon med det første. Man må bare holde ut og komme seg igjennom det. Lykke til. Jeg skal i allefall ikke jogge i morra.