god morgen vs god natt...

Som tidligere nevnt syns jeg virkelig ikke kl 5 er morgen nei, jeg kaller det natt, det er jo ikke lyst ute en gang enda. Sitter bare å er så glad for at jeg la meg kl 22 i går.. fikk i allefall 7 time rsøvn før bølla bestemte seg for å starte dagen. Nå står han faktisk foran tv og ser på thomastoget. Fant veldig mye "god, gammel og bra" barnetv på svensk tv 4 (som jeg husker fra min barndom i allefall).

Jeg sitter her og prøver å våkne. Og passe på Aron som reiser seg opp over alt nå og faller hele tiden. Men skal ikke klage fikk tross alt 7 timer søvn siden jeg var smart og la meg kl 22 i går. Ble jo like tidlig morgen i går. Men må innrømme jeg gleder meg til denne perioden er over og han kan sove til kl 7 kanskje. Drømme drømme.

Stakkar kjæresten har hatt omgangssjuke i natt og var temmelig redusert da vi stod opp nå. fikk henta litt drikke, kald klut og ting til han så han kunne sløve videre. hva er det med det å få unger og være syk hele tida?? Det er tydeligvis noe smo hører med det første året man har barn det eller?

Men det å følge med hele tiden er ikke alltid lett. I går tok aron turen ned fra stelleplassen på egenhånd (ca 30 cm høyde), til tross for at jeg holdt han. Skjønner ikke hvordan han klarte å stupe kråke ned på gulvet jeg altså men jeg rakk i allefall ikke holde han igjen eller forhindre det. Og mammahjerte mitt ble helt knust og jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre, han gråt jo litt men slutta fort når han fikk trøst, ringte så kjæresten også legevakta. Det gikk heldigvis bra tross alt og han var i fin form. Som de sa på legevakta så skal det ganske mye til før de får hjernerystelse og så lenge han ikke hadde kasta opp eller virka søvning eller trøtt. og hadde vært vpken hele tiden så var det nok ingen fare. Og ungen hadde det jo bra, lo og lekte rundt som vanlig og gjorde bøllestreker, stanga hodet, dulta borti ting og virket ikke som han hadde vondt noe sted eller noen merker eller kuler. Men jeg fulgte nøye med han resten av dagen og kvelden og var inne å sjekka han mange ganger i natt. Jeg var helt ødelagt i går, satt å gråt og gråt og var helt på tuppa. Var livredd for at jeg hadde ødelagt gutten min. Jeg vet jo hvor mye denne lille skatten min betyr for meg og jeg hadde aldri tilgitt meg selv om det hadde skjedd han noe som jeg hadde hatt ansvar for. Jeg hadde vel aldri tilgitt meg selv om det hadde skjedd han noe uansett da men. 

Det var i allefall fælt men det gikk jo bra heldigvis. Men hjertet mitt hopper over ett slag hver gang han reiser seg opp og faller nå. jeg prøver å hindre at han slår seg borti noen harde kanter i allefall. Skikkelig hønemor som magnus sier. Godt å vite at det ikke er noe galt med morsinnstinktet i allefall.

morroklumpen min

Aron har skikkelig humor altså. Han tøyser og tuller fælt hele tiden. Han kan sitte å storglise når han spiser, han leker og sitter så og ser lurt på oss, gliser og fortsetter å leke, han elsker å bli skremt, da ler han høyt, han elsker å bli sunget til, elsker at vi tuller med han. Favoritthobbyen hans er å angripe oss, helst klatre oppå oss og klore oss i ansiktet og kose hardt. Er det rart man blir blid av denne tøysegutten? Han er bare blid og god. Jeg syns jo det er så gøy å tøyse med han også for jeg ser hvilken glede han har av det. Men Aron kan le av alt tro rjeg, han ler av de folka som er på værmeldinga, og på god morgen norge, Han ler til og med i søvne.  Da klarer ikke jeg å holde meg altså, hører bare den herligste barnelatteren igjennom babysitteren og jeg begynner å le selv. 

Eller hvis han våkner på natta og kravler rundt i senga og vil opp. Han gliser jo bare han ser meg, hvordan skal man klare å holde seg alvorlig og være streng da når man har mest lyst til å bare ta opp ungen og tøyse med. Jeg må faktisk bare la være å se på han. Så det er ikke noe sinna gutt dette. Må være noe han har etter pappaen dette altså. Jeg kan ikke forstå at jeg er så blid, tøysinga kan jeg tenke meg kommer fra meg, men denne glisinga må være noe av sjarmen fra pappan.

Har nettopp sittet en time med lunsjen sammen med han og tøysa og tulla, han finne rpå så mye rart, lager mange rare lyder, vil at jeg skal herme etter, når jeg gjøre det så ler han, prøvde å filme det men da slutta han å le så veldig, men fikk noe på film. I tillegg tullesang jeg litt og han syns det var så kult. For å si det sånn it made my day. har allerede glemt at han vekket meg opp kl 5 i morges 

tålmodighet er bra

hvis man har tålmodighet vel og merke. Noen ganger er jeg tålmodig andre ganger finnes jeg ikke tålmodig i det hele tatt. Jeg hater å vente, hater å stå i kø, hater å gå sakte når jeg vil gå fort, hater folk som tar heisen men som fint kan ta rulletrappa, hater å komme for sent, hater å ha dårlig tid.

Også er det det temperamentet da. Det kommer helt uten forvarsel. Noen ganger blir jeg helt ally mcbeal og denger folk, kjører de ned med barnevogna, klapper til de, kjefter de huden full og sier akkurat det jeg mener. men bare i tankene og bildene som dukker opp der og da. I stedet for å gjøre det jeg egentlig kunne tenkt meg så mumler jeg bare ett surt herregud og går videre hvis jeg klarer komme meg forbi. Den det kanskje går mest utover er min kjære stakkars samboer. Han har jo ikke gjort noe som tilsier at jeg skal klikke på han, men ting bygger seg opp. Ting som skjer i løpet av dagen også kommer han kanskje med en liten kommentar og jeg tilter helt. Hvorfor??? Hvorfor blir jeg så sint, så irritert og så oppgitt. Hvorfor eier jeg ikke tålmodighet, eller ett snev av realitiet i hverdagen.  Når skal disse hormonene komme i balanse, kan ikke huske jeg var så ille som dette før Aron ble født. Det er som om hormonene er mer i ubalanse nå etterpå enn da jeg gikk gravid. Skjønner ikke at det er mulig jeg, men det er det.  

Skulle ønske jeg klarer roe meg ned i blant og ikke fyrte meg opp sånn plutselig, at jeg tenkte over ordene før jeg sa noe, at jeg var snill og blid og god og ikke bare håpløs.

Jeg er bare glad for at gutta mine holder ut med meg og elsker meg uansett. Håper det bare er en fase:) he he.  Det blir bedre i morra.) så få rheller gamlinga i sneglefart på senteret få en sinnaglose eller to. De hører jo ikke hva jeg sier likevel. 

midt på natta

Var ett aldri så lite jordskjelv som gikk av her kl 5 i natt vil jeg kalle det. Jeg kaller ikke kl 5 morgenen. Selv om Aron mente det var langt på dag og han skulle opp å leke. Det var bare komme seg opp, valge stod mellom å stå opp med en gang eller prøve å sove mer og bli torturert med kloring, hyling, sparking og lugging til man valgte å stå opp likevel. Jeg valgte å gjøre det frivillig vel og merke etter litt kloring og lugging. 

Han driver å leker som en turbo på gulvet, han ser på god morgen norge og storflirer. Lurer på om de programlederne er så morsomme eller så tenker han at ha ha, de har også blitt lurt opp tidlig i dag og likevel er så blide og fornøyde. Men kjære Aron min, de får betalt for det...Jeg håper bare jeg en gang får min lønn i himmelen....

Og hvor lange armer har egentlig unger? vokser de hver dag? hver time. Han rekker tak i alt, vi dytter det lengere og lengere bort men jaggu får han ikke tak i det på finurlig vis. Alt som ligge runder bordet og oppå bordet. Og blir kjempesint når vi tar det ifra han eller han ikke får tak i det. Leker ligger spredt utover hele stua, leker og våre ting og tang som han egentlig ikke skal leke med... På tide med frokost også. Grøt, grøt og atter grøt, som går ned på høykant og en mye større posjon enn hva han egentlig skal ha. En posjon er for pinglete, helst en og en halv. Ja, vi snakker om et lite matvrak og etterpå en stor flaske melk og en dupp og jeg sitter her lys våken og lurer på hva som har skjedd...  Jeg tenner opp i ovnen så får jeg kanskje varmen i meg. 

sløv and slapp off

Jeg går jo rundt å daffer i joggebukse hjemme hele dagen. Derfor har jeg funnet ut at jeg ønsker meg skikkelig en sånn daffedress/kosedress. Bra jeg har bursdag snart (hint hint) he he.

Men de ser bare så behagelige ut. Aron har jo en del sånne dresser og han trives godt i de, så hvorfor de ikke har laget sånne daffedresser til voksne før nå skjønner jeg ikke. Husker jeg ønsket meg sånn hel pysj for noen år siden, det var nesten umulig å oppdrive. Jeg har det med å lete etter spesielle plagg for så å aldri finne de eller endelig finne det plagget til en formue. Såoppdager jeg at når neste mote eller vår parti, høståarti kommer inn så finnes det plagget jeg har lett over i ett halvt år over alt. Er det ikke typisk. Kanskje jeg bare er forut min tid og moten? Har lært at nå skal jeg slutte å lete og bare gi de plaggene ett kvartal før de kanskje dukker opp. 

 men det må jo være deilig å bare hoppe inni en sånn bukse og genser i ett dress og bare kose seg. Jeg gidder ikke pynte meg eller ha på noe annet enn joggebuske hjemme, med mindre vi har besøk og jeg vil se litt mere ordentlig ut da. Aron klarer alltid å grise ette eller annet mat, sikkel, gulp eller verre ting på meg så det prosjektet se bra ut hjemme har jeg lagt på hylla. Men det er jo selvfølgelig kos å pynte seg og hoppe inn i dongeribuksa, tunikaen eller kjolen når man skal ut og vise seg blant folk som jeg vil kalle det. Det blir jo noen turer på Tveitasenteret, men det er mange ganger jeg har daffa avgårde dit i hettegenser og joggingsen. Tror alle vet hvem jeg er der likevel så jeg gir litt blaffen. Burde vel kanskje gredd håret innimellom. Hender seg jeg får noen blikk. Nei, huff jeg må skjerpe meg. Vil ikke egentlig være en sånn som bare driter i hva jeg har på meg eller hvordan jeg ser ut, men noen ganger så gidder jeg bare ikke "pynte" meg for en 10 minutters tur på butikken. Jeg var ikke sånn før, lurer på om denne mammatilvørelsen har tatt knekken på hvor fin jeg er på det. Hører det med til tilværelsen som hjemmeværende mor at man blir vant til å gå med matrester, kloremerker, utlygga, flokete hår, sikkel, gulp og være usminka fordi man ikke alltid har tid til å legge på ett lag sparkel i ansiktet så man ikke ser så dratt ut etter alt for mange søvnløse våkenetter. 

En dusj hjelper på formen men den hjelper ikke alltid på utseendet altså. Skulle vært en sånn magisk dusj. du går inn i den og kommer ut som den hollywoodfrua. Like flott uansett hvor lite du har sovet, eller hvor mye du har blitt sølt på. Jeg ønsker meg en sånnen også jeg. 

snille guttene.

Snille guttene mine som er så fantastiske og herlige. Min kjære samboer som gjør alt for at jeg skal ha det bra, er forståelsesfull og tålmodig og den skjønne gutten vår som har sovet litt bedre på natta nå og dermed får litt mer uthvilte foreldre og bare er blid og fornøyd. Alle er happy.

Han sov faktisk 10 timer i strekk forrige natta, fikk ei flaske melk og sov videre til 7.30. i natt sov han 8,5 time fikk komme i senga vår, fikk smokken og sov videre til kl 7.30. Dette liker vi. Bare krysser fingre og tær for at det fortsetter.

Hadde en kjempekoselig helg sammen med min kjære. Han hadde ordnet barnevakt til Aron, hotellrom og vi skulle bare kose oss og være kjærester. Og vi hadde det så flott. Fikk sovet ut, dratt på byen og møtt venner og slekt også. 

Medisinereing av Aron er heldigvis over for denne gang, han er mye bedre i pusten, halsen og ørene virker det som, så vi har fått lønn for strevet. Han har faktisk blitt enda blidere og fornøyd enn før, noe jeg trodde var umulig å toppe. men han er storblid og helt turbo. Kan vel kanskje være noe med at han klarer å sette seg opp nå og krabbe og det er han jo utrolig stolt over. Det er så gøy å se hvor flink han er og hvor stolt han er over seg selv og det han mestrer.  skjønne gutten. i tillegg er han jo en kosegris. elsker å være i fanget og kose og ligge tett inntil oss på natta. Men etter han har begynt å klare å krabe og sitte så vil han fortere ned på gulvet å øve seg på sine kunster naturligvis. 

Det er rart hvor lite som skal til før man har mer energi og overskudd. Litt mer søvn så er man i rute igjen. 

ny sveis

Det er så deilig å unne seg noe helt spesielt i blant. Jeg elsker å være hos frisøren. Har dessverre ikke mulighet til å gjøre det så ofte, men de gangene jeg er der nyter jeg hvert sekund. Jeg er ikke så sær på håret bare jeg får det i strikk. Har litt med at jeg må få håret lett bort siden Aron er så fæl til å lugge og dra i håret mitt. 

Men i går fikk jeg kommet meg til frisøren, sovna nesten da jeg fikk vaska håret og fikk hårkur. bare det at noen tar i håret og ordner det og duller med meg er så deilig. Sovner nesten jeg. Frisøren som er ei venninne kunne gjøre akkurat det hun ville men jeg kom jo med ønsker osv. Så det ble foliestriper, farging av etterveksten og klipp selvfølgelig.

Utrolig digg. Gleder meg allerede til enste gang jeg kan dra til frisøren.

Ellers går det opp og ned om dagen. merker jeg er sliten og i ulaget. Det er dårlig med søvn, og full fart på dagen. 

Men en bra ting er at det går veldig bra å gi medisiner til Aron nå. Tror han har skjønt at det bare er noe han må ta. Tenk om han hadde skjønt at han bare skal sove på natta også... Men helsesøstera på 9 mnd kontrollen i dag sa at han kunne bli urolig som følge av medisinene også. Så det hjelper jo ikke på nattesøvnen virker det som. men det viktigste er jo at han er bedre i brystet og halsen.