Sitter litt sånn i halvsvima og klamrer meg til tekoppen. Er så vannvittig trøtt om dagen. Sovner på sofaen på kvelden, går rett til senga og sover videre og er like forbanna trøtt. Ja ja. Må være været tror jeg. Så mye tåke, så tungt og litt regn i sikte. Eller jeg trenger bare mer søvn akkurat nå.
Har nettopp spist frokost og Aron satt her å spiste sammen med meg. Så kjenner jeg den verste lukta ever IGJEN og tenker kunne du ikke gjort deg ferdig da jeg skifta bleie på deg i stad lissom?Hvorfor dele det opp til flere ganger om dagen og hvorfor midt oppi sofaen. Det stinka råttene egg på hele kjøkkenet. Morgenstund har gull i munn ja... Men sjekker bleia så var det bare verdens verste promp. Herlighet, jeg skjønner ikke at en liten gutt kan lage så vannvittig mye lukter, fulle bleier eller rape så sinnsykt høye raper at de vekker naboene... Det herlige er at de bryr seg ikke heller. De har ingen hemninger. Det hender seg at han ler av sine egne lyder da, men flau blir han aldri. Er det ikke fantastisk. Når begynte vi egentlig å bli flau over egne kroppslyder i grunn? Som dere skjønner her er humoren på lavmål og trøttheten desstod større.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
tusen takk for kommentarer