lørdag 19. februar 2011

sukk i hjertet men brist ikke


Huff det er tøffe tider merker jeg.
Humøret er på bånn, følelsene raser  til opposisjon og minnene stikker hardt. Vinteren har vært så lang, så alt for lang og jeg trøster meg med at det går mot vår nå. Snart mars.
Jeg trøster meg med de to herlige gutta jeg har. De er uunnværlig i livet mitt og en enorm støtte om dagen. 
Vet ikke hvorfor ting er så tøft nå, kanskje det er minner som dukker opp og blir minnet på av alt som skjer i verden, kanskje er det mørke, snøen, vinteren, kulda, eller rett og slett fordi det var tid for at de dukka opp igjen. Jeg har heldigvis noen å prate med om det og selv om det er tøft så hjelper det jo. 
Jeg skjønner ikke hvor min plass i dette samfunnet er. Føler jeg blir pressa ut i livet uten å kanskje være klar for alt. Det syns ikke på meg men jeg har så mange ting jeg ikke klarer eller ikke får til eller takler. Så hva gjør jeg når jeg støter på de, jo blir asosial, stenger meg inne og er bare hjemme. Godt jeg har en jobb så jeg kommer meg ut blant folk. men også i jobben går jeg inn i en rolle og er langt ifra meg selv. Det er som å være på en scene og spille demodamarollen. Jeg blir østlending og går opp i toneleie. Merkelig men jeg klarer ikke være bare meg. Så jeg blir en selger i stedet. Vel jeg prøver å selge i allefall. 
Jeg har ingen utdannelse men livet og samfunnet krever at jeg må jobbe, gjøre noe og tjene penger. Man klarer seg så vidt på attføring og derfor føler jeg at jeg ble presset ut i jobb. Nå er det sikkert begrensa hvor lenge man kan være på aap også men det er heller ikke til å bli feit på. Så i bunn og grunn legger de i underteksten at man MÅ jobbe. Men hva faen gjør jeg da når jeg ikke kan ta hvilken som helst jobb, heller ikke klarer hvilken som helst jobb og ikke aner hva jeg vil. Jeg søkte derfor på masse jobber jeg knapt nok ante hva var. Var på intervju, og fikk plutselig en jobb jeg kanskje minst trodde jeg ville få eller ha for den saks skyld. Men det viser seg å være den beste jobben ever, både for meg og for hva jeg klarer og kan. Flaks kan man ha gitt. Men jeg var heldig, hva med alle de andre som blir presset til å jobbe hvis de ikke er klar for det? 
Akkurat nå føler jeg at jeg ikke vil noe samme hvor mye jeg trives og har det bra. Hvorfor så uttafor, hvorfor så deppa, hvorfor så sliten. Det må være årstiden, vinteren og minner. Jeg kunne tenkt meg og tatt en pause fra meg selv nå. Ikke tenke, ikke gjøre noe, ikke reagere, ikke føle eller snakke. Men jeg får trøste meg med at det blir nok bedre. I morra kanskje, til helga kanskje. 
Jeg skal uansett kose meg med gutta mine. De hjelper mot alt. Så kanskje de er medisinen jeg trenger. Jeg koser meg mye mer hjemme sammen med Aron nå som jeg ikke er hjemme hver dag og hele dagen. Den tiden vi har sammen blir mer kvalitetstid enn tidligere. 
Så ha en god helg enten den er tung, deilig, frihelg eller jobbhelt. Her skal det forresten jobbes til jeg skal bare kose meg og ikke gjøre noen ting. 
Blogglisten

2 kommentarer:

  1. Vintern er ikke lett å komme gjennom! Men det klarer du! Nå er det snart mars! Og så kommer våren!
    Flott at du trives i jobben, og tenk på gutta dine. Jeg kjenner veldig til det der med kosing og barn og jobb - når man er på jobb, gleder man seg til å komme hjem og bare få kose fram til de skal legge seg.
    Ha ei fin helg!

    SvarSlett
  2. ja gleder meg masse til våren.
    Og det er herlig å komme hjem fra jobb selv om man trives der. Koselig å treffe gutta mine igjen.
    ha en flott uke

    SvarSlett

tusen takk for kommentarer

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...