jeg skal slutte å planlegge

Rett og slett, for da får jeg kanskje til noe. Hver gang jeg planlegger så går det i dass og ingenting går som planlagt. Jeg har sluttet å planlegge dagen, planlegge turer eller bare en tur til butikken. Alt er best på impuls. Så det så. 

noen ganger ender planlegging i krangling eller sure miner. Ingen vil det jeg vil og jeg må bare slutte å prøve å tro at ting skal bli som jeg vil. Det blir aldri det likevel. Noe annet bestemmer over livet mitt og det er bare sånn det er. Aron bestemmer når jeg skal stå opp, forsåvidt når jeg skal legge meg også, når jeg kan dusje, når jeg skal spise. Magnus titter også innom og bestemmer litt han også. man må være to for en del har jeg skjønt... Men ikke på en bestemmende måte da selvfølgelig. Bilen bestemmer om jeg får kommet meg avgårde noe sted eller ikke og om jeg kan parkere noe sted bestemmer parkeringsvaktene og de har det med å gi meg bot fordi jeg parkerer ett sted for lenge eller feil. De er i grunn veldig dumme syns jeg.

  Snøen bare ødelegger generelt og jeg ser ikke noe positivt med den, t-banen kjører fra meg rett foran øynene mine eller jeg blir stoppa av de dumme kontrollørene som på død og liv skal ha meg til å ha billett og gir meg bot fordi jeg ikke har gyldig billett. Hva er det for no lissom, er ikke t-banen for alle. Mye mer miljøbevisst å kjøre t-bane enn bil men fader så dyrt a gitt.. I allefall uten billett. (kan nevnes at jeg bare gjorde det en gang ja)

jeg føler meg litt sånn.... 

(bildet er tatt på naturhistorisk museum, avdelingen dyr som ikke finnes, vel jeg finnes i allefall)

Flytet bestemmer om jeg kommer meg hjem fra ferie, noe vi nesten ikke gjorde i fjor sommer da flyet gikk en dag før jeg var oppmerksom på. Men vi kom oss da hjem.

Magen bestemmer når jeg er sulten, humøret bestemmer når jeg er godtesugen, Lysten har jeg i grunn ikke kontroll på. Har stort sett lyst på kjæresten når han er på jobb og ikke tilgengelig....

Søsken til Aron må jeg kanskje belage meg på at aldri blir noe av da vi er elendig til å planlegge og jeg reiser i grunn bort eller Magnus jobber når vi kunne ha forsøkt å laga ett barn til. Og om vi planlegger så orker vi ikke og sovner i sofaen i stedet. Aron får bare bli enebarn. De to gangene vi har prøvd og det har gått har kroppen bestemt at DET skal vi ikke ha noe av. Og det gikk til helvete de to gangene også. Skal jeg ta ett hint??

Vel så i dag har jeg rett og slett ikke tenkt å gjøre en dritt. Bortsett fra å prate med hjernekrymperen, få henne litt forvirra og grine en skvett tenker jeg. Men det får jeg ta som det kommer for om jeg planlegger det så blir det ikke noe av, da sitter jeg å ler og snakker om hva jeg så på tv eller hva jeg spiste i går. 

Ha en flott dag med eller uten planlegging.