Med ett åpent sinn

er jeg straks klar for å dra til psykologen. Første time hos hun nye i dag. For å være ærlig så gruer jeg meg noe grusomt. Alt er så nytt, alt blir så "satt tilbake". Trodde vel knapt nok jeg skulle begynne på nytt hos en ny psykolog noen sinne. Hvis jeg skulle sluttet hos hun jeg gikk til inntil i sommer så ville det være fordi jeg ikke hadde bruk for det. Men det er kanskje noe godt i det å begynne på nytt igjen. Jeg drar i allefall dit med ett åpent sinn. Før kunne jeg kanskje bestemt meg på forhånd eller etter ett møte at han eller hun liker jeg ikke og ikke villet prate noe særlig med de. Men denne gangen er det mitt valg, jeg vil dit, jeg vil snakke om mine ting så jeg ikke blir tullete, eller det går utover mine nærmeste. Tror alle trenger en time snakke om seg selv terapi. Det er godt å lufte tanker, følelser og meninger. Og i stedet for å få en som sitter å motsier og prøve rå vri alt til positivt eller annerledes så kan man være akkurat den man er, være i akkurat det humøret og formen man er og si og mene akkurat det man vil om seg selv. Noen ganger kan jeg høre meg selv si mange teite og dumme ting, men jeg har lov til det. Det er min time, min terapi, min gjør noe for meg selv time. 

Så av sted bærer det til hjernekrymper'n.. ;)Pass opp her kommer Frk.Ubeleilig...Are you ready to analyze me???

I ettermiddag skal jeg sy litt mer og slappe av sammen med guttungen. Mannen skal på jobb så vi blir alene hjemme i kveld også, men ikke mange dagene til ferie nå.