enda ett år

I fjor satt jeg høygravid og temmelig fødeklar på bursdagen min, vel uvitene om at min beste bursdagsgave skulle komme 10 dager senere. men samtidig var det langfredag det hele starta i fjor. Og jaggu var den fredagen lang. Jeg hadde planen klar for påska, skulle pakke ned, gjøre klart til flytting og rekke det jeg ikke rakk siden jeg var på skole. Med stor mage, aktiv skoledag, bekkenløsning og hormoner var det ikke mye annet enn søvn og gjøre det jeg absolutt måtte gjøre jeg gjorde. Men i påska i fjor hadde jeg energi og lyst til å gjøre alt, bekkenet var ikke så ille heller, Så etter ett par dager med pakking, rydding og aktivitet merka jeg at det begynte å skje noe da jeg og min kjære satt å så film på kvelden. Det varte hele natta og vi ringte føden, så påskeaften i fjor tilbrakte jeg på sykehuset, men gutten bestemte seg først for å komme 1.påskedag. Men det var jo den beste gaven jeg kunne få uansett. 

I år har alt vært helt annerledes. Jeg tenker ikke over at jeg har bursdag på en måte, det er ikke som det var når en var mindre. Jeg begynner å gå surr i årene, jeg er lett å forvirre og må regne meg til hvor gammel jeg faktisk er etter mange spørsmål og hint, Min søster på 12 klarte å inbilde meg at jeg var 26 år da jeg var 27. Og jeg hadde ikke peiling på hvor gammel jeg var. Velkommen alzheimer sier jeg bare. Dette lover ikke bra. Fra nå av skal jeg bare si at jeg er 25+

Men det er i allefall noen år igjen til jeg er 30 er det ikke? angsten rammer meg fort, jeg får angst for å bli gammel, for at tiden skal fly fra meg. For hvor fort har ikke dette året med Aron gått. Det har skjedd noe hele tiden, jeg har ikke rukket å kjede meg, langt mindre gjøre alt jeg skulle ønske jeg kunne. Men sånn er det jo det første året. Det går bare fort det, alle sier det, men jeg må innrømme at jeg ikke trodde de da de sa det ville gå fort. Men tenk om små 10 dager er min lille baby 1 år. Jeg skjønner ikke hvor dagene har blitt av. men jeg vet jo de har gått med til nattevåk, bleieskift, gulping, mating, amming, tillegg, trilling, shopping, fortvilelse, glede, masse latter og smil, litt frustrasjon, masse hormoner og litt kvalitetstid med min kjære. Ett helt fantastisk år og jeg har virkelig alt jeg kan ønske meg. Et helt annereldes år, en helt annereldes bursdag. Mye bedre og mye kosligere enn noen sinne. Fordi dette er første bursdagen jeg feirer med min egen familie. Jeg er takknemlig og lykkelig over at jeg har verdens beste gutter. Og da er det ikke så ille å bli ett år eldre. Det er vel egentlig nå livet begynner, jeg har i allefall helt andre verdier og prioriteringer nå enne tidligere.  Så hurra for meg og takk for deeeeet.