onsdag 21. april 2010

radarbarn

Har små ettåringer en hemmelig radar som vi voksne ikke har? Hvordan klarer de å finne en liten stein på gulvet, kronerstykker, femtiøringer, en bit av en leke, eller en gummistrikk, en fluortablett, eller en penn, og andre småting som de absolutt ikke burde holde på med, selv etter man har støvsuga? Også så raske de er. Og hvor lange armer har egentlig disse små???OMG.
 I tillegg har min lille rakkerunge en hobby som har pågått en del mnd nå. Nemlig å ta og vri på flatskjermen så den blir helt på tur. Vi Har forsøkt, NEI, uten hell. Det har bare resultert i ett stort glis og risting på hodet og enda mere klåing på tv, vi har førsøkt å sende han på rommet sitt, der han kan leke med alt. men han kommer like kjapt krabbene tilbake og rett på tv etter en stund. Vi har også forsøkt å ta han bort og si ikke lov og holde han fast litt før han krabber like herlig opp mot tv igjen, Å ignorere at han holder på har vi også forsøkt men da gikk det nesten hardt for seg. Det eneste som stort sett hjelper er å skru av tv, men han klarer jo å vri på den da også fordi han ser seg selv i den sorte skjermen. 

Det har jo endt i at vi bare irriterer oss over det og tar han bare bort og håper det går over om en liten periode... Jada, i Afrika. Her er vi godtroende. 
Forøvrig er alt som kan ødelegges fjerna så godt det går, etter å ha rydda sammen bøkene som har havna over hele stua har vi også fjerna de og satt de i ett skap med lås, Så nå har vi bare tv og masse leker i stua. 
Men likevel finner han disse småtingene og river ned flere og flere ting, snart er alt så høyt oppe at ikke vi når det en gang. Vinduskarmen er strippa nå og de neste hyllene i seksjonen står vel for tur. 
men spørsmålet er fortsatt hva vi skal gjøre med denne forbaska tv'n. Kan ikke henge den på veggen heller for da tror vi veggen kollapser.
Men en ting har vi funnet ut. Jo mere reaksjon fra oss, jo morsommere er det. Så adjø til den barneoppdragelsa. Vi ser igjennom fingrene og håper det forandrer seg.
legg merke til den "håper" som havna inni der. Vi håper på mye om dagen. Men har bare innsett at den nye sjefen bestemmer hva han skal leke med og når og hvor han vil og om han vil kle på seg, sitte i vogna eller ikke. Og han forsvinner i rakkettfart før vi hører det blir helt stille og vi vet han gjør noe han ikke får lov til. Og trassalderen JO DA den har allerede kommet i en alder av 1 år. Hurra.
Barn er herlige og bestemte små vesen. Så her er det bare å henge seg på og håpe på det beste og passe på så han ikke skader seg.

Blogglisten

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

tusen takk for kommentarer

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...