Vel etter å ha forsøkt det meste, uten hell og i ett desperat forsøkt fordi vi ikke ha renergi eller ork til å sitte oppe 2 timer om natta for å få ungen til å sove igjen kl 00 eller kl 3 så kan det nå hende vi må prøve sovemedisin. Legen som foreslo det. Må innrømme jeg er litt skeptisk til å skulle gi han sovemedisin når han bare er ett år, men samtidig så er han ett år og burde sove natta igjennom. men det gjør han sjelden. Jeg tror jeg kan telle på to hender de gangene han har sovet hele natta. Rytmen her er at han sovner rundt kl19-20 og sover da enten til midnatt og våkner da, eller så våkner han kl 3, eventuelt både kl 00 og kl 3. Noen ganger gråter han masse og er kjempeurolig og det eneste som roer han er å ligge oppå brystet vårt eller at vi sitter å stryker og holder hånda hans. Noen ganger gråter han i søvne og våkner av de, noen ganger bare ligger han helt sikksykt urolig. Jeg skjønner virkelig ikke hva som kan feile han. Han har innimellom mageknip men da merker vi det og det går over, men noen ganger virker det som det bare er kontaktsøken han er. Han vil ha oss helt nærme. Hvis han våkner kl 3 så tar vi han opp i senga vår og han sovner der, men sover bare til kl 5-6 og vi står opp og han er trøtt igjen kl 7-8 g sovner rundt 8-9. Men sover bare en time eller halvannen.
Jeg føler jeg ikke får til noen ting og feiler som mor. Hvorfor skjønner jeg ikke hvorfor han sover så dårlig. Kan det bare være at han drømmer så mye? Har mareritt eller rett og slett bare har separasjonsangst.
Nå skal vi til en barnelege på mandag, mest for å sjekke om han har noe form for allergi eller astma. Dette fordi han er så tett i brystet og piper litt når han puster. Pipinga er borte nå men han er fortsatt litt tett.
Jeg håper jo ikke han har noe av dette men ej ghåper vi kanskje kan få ett eller annet svar på hvorfor han sover så dårlig. Han må jo bli sliten av dette han også. For jeg som mamma er helt utslitt. Jeg har ikke ork eller energi til noe lenger. Jeg orker ikke stå opp når han våkner på natta og ligger heller å hører på at han gråter til jeg sier til meg selv, nei nå må jeg stå opp, men da står kjæresten min opp og henter han. Kjæresten min er jo også sliten, han jobber jo 100% i tillegg. Jeg forsøker jo å la han sove ut i blant, men jeg er bare så giddalaus, så sliten og så rådvill. Og jeg bare klarer ikke stå opp i blant. Det skal jo ikke være sånn. jeg skulle så inderlig ønske jeg kunne klare å sove på dagen. Men jeg får det fader ikke til. akkurat som at når man sover dårlig fra før så klarer man ikke sove noe mer heller. Er det ikke typisk.
Ja, ja, mandagen vil vise hva som skjer videre. men er det noen som har erfaring med sovemedisin på disse små, det er vel snakk om innsovningsmedisin tror jeg og i mild type ove ren liten periode.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
tusen takk for kommentarer