småbarnstiden er litt oppskrytt

Missforstå meg rett her altså, men når man ikke er så heldig å bli velsingnet med en skikkelig sovebaby som skjønner at natt er natt og ingen grunn til å våkne ørtogførtig ganger for å herje eller sjekke om mamam eller pappa er der så er den sikkert helt fantastisk. Vi har ingen soveunge og jeg kan telle på en hånd de gangene han har sovet natta igjennom. Vi er fornøyde om han sover til 4 uten å ha våkna først. Selv om 4 er gruelig tidlig og vi får vårt helt eget prevansjonsmiddel i senga store deler av natta. Sier seg selv at vi i allefall ikke skal ha noen flere barn med det først. Kanskje Aron får noen søsken når han blir konfirmant og vi har sovet ut og han snur fra å ville være våken til å ikke ville stå opp. 

Kan ikke si jeg gleder meg til å vekke han og tvinge han på skolen heller men da får vi i allefall sovet ut. 

Selvfølgelig er han helt fantastisk, han er verdens blideste, mest rampete, gode og herlige unge og selvfølgelig storkoser vi oss i denne tiden. Vi vet at det er nå han vokser mest, utvikler seg mest og forandrer seg utrolig mye på kort tid. 

Han gir oss så utrolig mye og uten han hadde jeg manglet noe stort i livet mitt. Han og kjæresten min er de to som betyr mest for meg og de er de beste guttene i hele verden.

Jeg er så takknemlig for denne lille gogutten min, men jeg vet jeg hadde vært litt mere takknemlig om han bare kunne sovet på natta. Om han hadde sovet bedre, da hadde jeg sovet bedre og jeg hadde satt mere pris på denne småbarnstilværelsen. Akkurat nå priser jeg meg sjeleglad for at jeg IKKE jobber, Det hadde jeg virkelig ikke klart nå. Det er nok at pappan jobber og kan sove ut i blant. Jeg har ikke overskudd til å ta klesvasken alltid en gang. 

Småbarnstiden kan helt sikkert være som en dans på roser, men det kommer helt an på ungen. 

Jeg sier ikke at jeg hater denne tiden eller ikke nyter den, men jeg vet det kunne vært litt enklere og jeg ville satt enda mere pris på alt om jeg ikke var så utsulta på søvn, så sliten i hodet og kroppen og ikke forstod hvorfor eller hva jeg gjør galt eller ikke gjør. 

Man får vel bare tenke positivt og se det an, kanskje løser det seg på egenhånd, men det er slitsomt samtidig som det er helt fantastisk.