Når jeg blir stor..

Hva fader skal jeg bli da???

Tja, hva med astronaut, eller dronning eller statsminister kanskje. Er det kanskje å sikte litt vel høyt??? Nei, jeg vet da søren. Ingen ting som ringer noen bjeller eller som umiddelbart faller ned i huet på meg gitt. Kunstner kanskje? Er det ikke det man kaller det når man ikke vet hva man vil gjøre? Jeg har mange ting jeg liker å holde på med men jeg har ikke ett stort talent som skiller seg ut eller som betegner meg og hva jeg burde...og jeg trenger jo å tjene penger også, forsørge familien... osv osv... bla bla bla...

Jeg kunne sikkert sittet i kassa på rema. Nå sier jeg ikke at det er verdens dølleste jobb altså! Det er de som trives med det og bra for de, men det passer absolutt ikke meg. Da hadde jeg vel om mulig blitt en pitteliten smule enda mer gal enn jeg allerede er. Jeg trenger forandringer, utfordringer og ulike oppgaver, ikke minst kreative utfordringer. Og jeg mener at det å skanne inn varer i ei kasse, ta imot penger, ta imot klager, gi veksel, rydde hyller og telle opp varer og penger er så utrolig utfordrende og givende for meg. Nå snakker jeg om for meg altså. jeg er glad det er folk som vil jobbe i butikker for ellers hadde ikke verden gått rundt. (jeg er seriøs her altså, har selv jobbet i kiosk og klesbutikk før men alllldri mer...)

også kunne jeg jobbet i barnehage men jeg skal ærlig innrømme at det å passe andres barn er greit en gang i mellom men ikke hver dag. Og når jeg nesten ikke orker være hjemme med gutten min en hel dag og er totalt utslitt så sier det seg selv hvorfor jeg vil han skal begynne i barnehage. Det er jo for at jeg skal få litt avlastning og gjøre noe annet. Så nei ikke noe for meg det heller.

kan jo bli sykepleier, lege, lærer, brannmann(kvinne), politi, psykolog eller prest. for å bare gi noen eksempler. Men da trenger jeg utdannelse. Noe jeg da ikke har bortsett fra generell studiekompetanse. Den tror jeg bare gir meg mulighet til å studere videre og ikke stort mere enn det. Og skolebenken er vel ikke det som passer meg lenger heller. ingen konsentrasjon, trenger variasjon og gir vel opp etter ett par timer. Huff jeg er håpløs. Jeg vet. 

så hva tusan skal jeg bli når jeg blir stor da, bortsett fra frk. vriompeis og frk. negativitet... 

jeg blir sprø av å prøve å finne ut av det og jeg blir sprø av folk som spør meg om hva jeg skal gjøre nå som gutten skal begynne i barnehage.. Joda, jeg vet det er i beste mening og positivt at de spør og sånt men jeg aner jo ikke hva jeg skal gjøre. skal jeg dasse rundt på tveitasentret uten barnevogna, sitte bare å sy fler timer i strekk eller surfe på nettet til jeg sovner. Jeg er jo ikke vant til å være hjemme alene lenger jeg nå. Kommer sikkert til å kjede meg ihjel eller skrive trillionmange innlegg her på bloggen. Aner vi en viss angst her... Mulig det... frk. motstridende følelser har kommet på plass også gitt...

Derfor sier frk. håpløs takk for seg og lar frk. positivitet ta over og sier det ordner seg for snille jenter. og frk. slem løper å gjemmer seg.. vel om man tror på julenissen så kan det kanskje gå greit... jæda. vi tar det som det kommer. tror jeg... frk. usikker er også in tha house ja.. 

ha en flott natt med eller uten visjoner...